… lovpriser

Reduserer vi lovsang og lovprisning til musikk? Sang og musikk, som vi gjerne forbinder lovsang med, er en måte å lovprise på. Men lovsang er enda mer enn ord og melodi. Gud trenger egentlig ikke sangen. Eller våre løftede hender. Han vil ha livet vårt.
Hva har det å si at vi synger en sang av full hals om det ikke er noe mer? Om det ikke ligger noe mer bak sangen. Om vi bare går videre etterpå uten at Jesus preger livene våre. Samtidig handler det ikke om alt vi fikser, alt vi får til. Det handler om å huske hvem Gud er. Å huske at han har redda oss. Å huske at han vant over døden for oss. At vi trenger han.

En takk til Gud

Når vi snakker om lovsang hører ofte glede med. Men lovsang er ikke bare en glede, iallfall ikke en overfladisk glede. En bok i Bibelen der vi finner mye lovsang er Salmenes bok. Og der er det er ikke bare av folk som er fornøyde og har fått det som de ville som lovpriser Gud. Nesten alle klagesalmene slutter med en lovprisning. Det er en takk til Gud.

Matteus 25, 35-40:

Sannelig, jeg sier dere: For jeg var sulten, og dere ga meg mat; jeg var tørst, og dere ga meg drikke; jeg var fremmed, og dere tok imot meg; jeg var naken, og dere kledde meg; jeg var syk, og dere så til meg; jeg var i fengsel, og dere besøkte meg.’ Da skal de rettferdige svare: ‘Herre, når så vi deg sulten og ga deg mat, eller tørst og ga deg drikke?Når så vi deg fremmed og tok imot deg, eller naken og kledde deg?Når så vi deg syk eller i fengsel og kom til deg?’ Og kongen skal svare dem: ‘Det dere gjorde mot én av disse mine minste søsken, har dere gjort mot meg.’

«Den sier noe om hva det vil si å være en disippel av Jesus

I denne lignelsen fra Matteusevangeliet kommer det fram at det vi gjør mot folkene rundt oss, gjør vi også mot Gud. Det gir en ekstra klump i halsen om vi behandler noen dårlig. Samtidig viser det oss en måte å lovprise og ære Gud. Den sier noe om hva det vil si å være en disippel av Jesus.

Vi skal la være å gjøre livet surt for de rundt oss, og tvert imot gjøre en innsats for å gjøre det bedre. Mange av oss veit nok hva vi trenger selv, enten det er komplimenter, en klem, en oppmuntring, en prat eller noe helt praktisk som hjelp til å flytte eller til å bake en kake. Det er lett å tenke på hva vi mangler og savner, og så kommer vi ikke på at vi sikkert ikke er de eneste som tenker slik. Så da kan vi jo, istedet for å lure på hvorfor folk ikke skjønner hva vi trenger, se om det er noe vi kan gjøre for andre. En disippel kan lovprise ved å sette pris på andre.

At en disippel lovpriser betyr ikke at en disippel alltid smiler og ler. Men kanskje betyr det at en disippel husker hvem Gud er uavhengig om man ler eller gråter?

Foto: Christoffer Engström