Lover og regler i Det gamle testamentet

Det er mange regler i Det gamle testamente som vi i dag kan synes er rare. Hvorfor har vi egentlig disse reglene i Bibelen? Skal vi bry oss om dem i dag?

For å svare på dette, må vi tilbake til begynnelsen. Gud skapte verden og menneskene til å leve i et trygt og godt fellesskap med seg selv og hverandre.

Men det varte ikke lenge før menneskene syndet og vendte seg bort fra Gud. Og Gud, som er rettferdig og god, må nettopp på grunn av sin rettferdighet og godhet straffe synden og urettferdigheten som menneskene begår. Og skal han det, ville alle mennesker gå fortapt – for alle mennesker har syndet.

Ville gi oss evig liv

Men Gud er en kjærlig og tilgivende Gud, og ønsker ikke at alle mennesker skal gå evig fortapt. Gud hadde en plan for å frelse menneskene, og den iverksatte han. Denne frelsesplanen gikk ut på at når tiden var inne, skulle han sende sin sønn Jesus til verden, som skulle dø på korset og der ta på seg alle verdens synder. Han skulle stå under Guds dom i vårt sted.

Og det gjorde han. Han som i seg selv var uten synd tok vår synd på seg, døde – og stod opp igjen. Og på grunn av at Jesus allerede har gjort opp det vi skylder Gud, så kan han tilgi oss og gi oss evig liv.

«Han ble forrådt etter Guds fastsatte råd og forutviten, og dere slo ham i hjel idet dere naglet ham til korset.» (Apg 2,23)

Israelsfolket

Måten Gud avgjorde at Jesus skulle komme til oss på, var gjennom israelsfolket. Gud valgte ut Abraham, som skulle bli stamfar til dette folket (1 Mos 12,1-3). Og når tiden var inne, skulle Jesus stå fram.

Inntil da måtte israelsfolket bevares og holde seg til Gud. Og måten de skulle gjøre det, var ved å være annerledes. Noe Gud sier til israelsfolket rett som det er, er at «dere skal være hellige, for jeg, Herren, er hellig».

Og det å være hellig inneholder mye, men kanskje fremfor alt betyr det at noe er hellig at det er adskilt, at det er annerledes, at det skiller seg ut. Slik skulle israelsfolket være, de skulle skille seg ut fra folkene som holdt til rundt dem.

De andre folkene tilba mange forskjellige guder, og hadde mange religiøse skikker som ikke var bra – for eksempel å ofre barn til avgudene, og ha seksuell omgang med dyr (3 Mos 18,21 og 23).

Derfor var det viktig at israelsfolket skilte seg fra de andre folkene, og ikke blandet seg og gudstroen sin med deres.

«Dere skal være hellige for meg, for jeg, Herren, er hellig. Og jeg har skilt dere ut fra folkene, for at dere skulle høre meg til.» (3 Mos 20,26)

Påminnelser om at de var annerledes

Derfor er der så mange lover i Det gamle testamente. Disse lovene og reglene hadde blant annet den funksjonen at de skilte Israel fra de andre folkene. Israelsfolket var annerledes, for de fulgte andre skikker enn det som var vanlig rundt.

Reglene om for eksempel mat, om hva som er rent og ikke osv. gjorde at israelsfolket skilte seg ut fra andre folkeslag. Denne særegne identiteten som disse reglene skapte og de forskjellige praksisene skapte, var særlig viktig for å ivareta israelittene som folk. For om israelsfolket hadde vendt seg bort fra Gud, og blandet seg fritt med andre folkeslag hadde de etter hvert mistet sin identitet som folk og mistet gudsforholdet. Da ville jo Guds frelsesplan gått i vasken, og Jesus ikke blitt født. Derfor var det viktig med disse ytre tegnene og særegenheten til israelsfolket som disse lovene skapte.

De var Guds folk

Og der har du grunnen til at det så mange og så «rare» regler i Det gamle testamentet, om for eksempel tøy og mat. Hvorfor ikke blande forskjellige typer stoff (5 Mos 22,11)? Alle andre gjorde jo det! Nettopp, og ved ikke å gjøre det, så gav det hele folket en påminner om at de var annerledes.

På samme måte i matveien. Med de reglene og renhetsforeskriftene de hadde, så ble de i matveien minnet om at de skulle være annerledes, at de var Guds folk, at de ikke skulle blande seg med andre folk. Hvorfor skulle de ikke spise for eksempel skalldyr som krabbe (3 Mos 11,9-11)?

Tenk på det: En fisk lever i vann. En sau lever på land. Sauen er et landdyr, fisken er et sjødyr. Men en krabbe? Han lever både på land og i vann! Han er liksom ikke den ene delen eller den andre, han blander kategoriene! Derfor skulle de ikke spise skalldyr.

Lovene hadde et poeng og en hensikt

Så må vi også huske på det, at lovene i Det gamle testamentet regulerte et helt folk, hundretusenvis av mennesker. Og det dekker gudstjeneste, hverdagsliv, lov og rett og så videre. Det er en ganske omfattende samling med lover. Og da blir det nødvendigvis ganske nøye og detaljert til tider. Hvis du hadde lest hele Norges Lover, da hadde du nok funnet ganske mange merkelige lover der også.

Så faktisk er ikke alle disse lovene og reglene så dumme og rare likevel. De hadde et poeng og en hensikt. Det var for å bevare israelsfolket som et annerledes folk, som Guds folk, inntil tiden var inne, ifølge Guds frelsesplan, til dess frelseren skulle stå fram. Og slik lærer de oss også en hel del om Gud og hans frelsesplan.