Kristne må ta et oppgjør med bodyshaming
Vi er alle vakre - fordi vi er mennesker, skapt i Guds bilde.
Bodyshaming er et fenomen som stadig kommer opp i medier. Nettroll kommenterer at politikeren er stygg, eller burde gjort noe med håret sitt. Magasiner publiserer om kjendisers vektoppgang, vektnedgang eller dårlige klesvalg.
Det finnes mange eksempler på bodyshaming, dette er noen:
- Kritikk av eget utseende, gjennom å si eller tenke nedlatende om sitt eget utseende, eller sammenligne seg med andre. («Se hvor stygge hofter jeg har da»)
- Kritikk av andres utseende foran dem: («Du vil aldri finne en kjæreste slik du kler deg»)
- Kritikk av andres utseende bak ryggen deres: («Du ser jo i hvert fall ikke ut som han!»)
De siste årene har flere og flere tatt tydeligere avstand mot denne måten å snakke om kropp. Jeg tror dette er noe vi også trenger å ta et oppgjør med i kristne sammenhenger.
Vi skal leve annerledes
Kropp på TV, kropp i nettaviser, sosiale medier, samtaler på bussen og rundt middagsbordet.
Det er ingen tvil om at kropp og utseende er noe som samfunnet vi lever i er svært opptatt av. Vi lever i verden, og vil ikke klare å skjerme oss fra det som skjer i verden og er viktig for verden. Likevel må vi passe oss, slik at vi ikke glemmer at vi er kalt til å leve annerledes, også når det kommer til hvordan vi snakker om vår egen og andres kropp.
Vi må skjerpe oss litt, rett og slett. På dette området blir vi påvirket nesten uten at vi legger merke til det.
Det kristne fellesskapet skal være et fellesskap som ikke graderer menneskers verdi ut ifra utseende. Vi er alle vakre – fordi vi er mennesker, skapt i Guds bilde.
Hvordan gjøre noe med det?
Dette er et problem man lett kan føle er uoverkommelig. Bodyshaming er flettet inn i måten vi tenker på og er en helt naturlig, og noen ganger også umerkelig del av hverdagen vår.
Hvordan kan vi da gjøre noe med det?
Vi kan prate om at det må gjøres noe, og poste bilder på instagram med kroppspositive hashtagger – men likevel sitter nok problemet så dypt at de tingene i seg selv ikke er nok. Jeg tror det viktigste poenget her er å tenke helt praktisk. Det handler om vaner, og om å endre måten vi ser hverandre på.
Dersom du kritiserer deg selv:
- Finn ut hvorfor du har negative følelser rundt kroppen din, kanskje er det et dypere savn etter verdsettelse eller oppmerksomhet som er årsak, våg å snakke med noen du stoler på om dette.
- Takk Gud for kroppen din, for alt den kan gjøre og for at han har skapt deg slik du er. Det kommer til å endre hvordan du ser på kroppen din.
- La være å kommentere negative ting om din egen kropp til andre. Selv de minste kommentarer kan ubevisst såre, både deg og den du prater med.
Dersom du kritiserer andre:
- Slutt å tenke at du ikke kritiserer andres utseende. Du gjør det. Vi gjør det alle sammen.
- Tør å si ifra når samtalene dreier over i bodyshaming. Vi gjør det ofte ubevisst og vi trenger å minne hverandre på at det ikke er greit.
- La være å kommentere negative ting om andres kropp, enten de er der eller ikke. Husk også at det du tenker på som positive kommentarer, kan være kjipe kommentarer for den du snakker til.
- Slutt å tulle med eget utseende – eller andres utseende.
- Hei hverandre frem! La det være plass til brødre og søstre i alle fasonger i menigheten og spesielt i synlige roller som møteleder, taler eller lovsangsleder.
Vi trenger å utvide definisjonen vår av skjønnhet – for den er altfor smal om vi hele tiden skal følge trender og kulturelle preferanser. Vi må velge hvem vi lar definere hva som er vakkert – og jeg tror at den beste til å definere dette er skaperen av universet, mennesket – meg.
Jeg takker deg for at jeg er så underfullt laget. Underfulle er dine verk, det vet jeg godt. Salme 139,14
Det aller beste tipset er å velge å lytte til det Gud sier. Det gjør vi gjennom å leve nær Ham – lese i Bibelen og be. Velger vi å bruke tid med Gud og lar oss påvirke av det Han mener om oss – så vil det forandre oss. Det vil fundamentalt endre måten vi ser på både oss selv og andre mennesker.