Kristendom og vitenskap
– Venner eller fiender?
Tema på iTro i november er Skapt.
I den såkalte ”apostoliske trosbekjennelsen”, som blir fremsagt i kirker verden over hver søndag, blir det understreket at vi som kristne tror på den treenige Gud. ”Jeg tror på Gud Fader, den allmektige, som skapte himmelen og jorda. Jeg tror på Jesus Kristus, Guds enbårne sønn, vår Herre, som ble korsfestet, døde, og ble gravlagt…stod opp fra de døde tredje dagen…Jeg tror på Den hellige ånd, en hellig allmenn kirke…syndenes forlatelse, legemets oppstandelse og det evige liv. Amen.”
Legg så merke til en ting: Trosbekjennelsen handler ikke bare om Gud, men faktisk om hele virkeligheten. Den sier noe om at den verden vi lever i, er skapt av Gud Fader. Den sier noe om at Jesus er Herre over hele universet. Den sier noe om hva som skal skje i fremtiden, nemlig at Jesus skal dømme verden. Da skal de som tror, få evig liv og oppstandelse fra de døde på en ny jord. Poenget mitt er altså at kristendommen faktisk presenterer en slags grunnforståelse av hele virkeligheten, ikke bare av Gud eller meg.
En annen kilde som vil komme med innspill om hvordan virkeligheten er
Men vi har også en annen kilde som vil komme med innspill om hvordan virkeligheten er, nemlig vitenskapen. Hva er egentlig vitenskap for noe? Her er det mye uenighet blant fagfolk, men kort sagt handler vitenskap om å innhente god og velbegrunnet informasjon om virkeligheten. Dette kan man for eksempel gjøre ved å måle, veie, observere, intervjue, regne, filosofere, lese. Mens man så innhenter informasjon, spør man: ”Hvorfor er det slik?” Alle kan for eksempel se at en stein som blir kastet opp i lufta, snart vil falle ned igjen. Men hvorfor gjør den det? Og vil en større stein falle like fort?
Slik spør og graver vitenskapsmannen. Og så prøver han å komme med forslag (såkalte ”hypoteser”) til hvordan ting henger sammen, hvorfor ting er som de er. Man kan si at denne typen av vitenskapelig arbeid har hatt stor suksess. Det er tross alt derfor vi i dag kjører biler, surfer på internett, har kunnskap om verdensrommet osv.
I strid med kristendommen?
Er moderne vitenskap i strid med kristendommen? Det helt enkle svaret er ”nei”. Faktisk var det fromme, kristne mennesker som skapte – og drev fram – den moderne naturvitenskapen. Og også i dag finnes det mange, mange kristne som forsker innenfor ulike vitenskapsgrener. Personlig vil jeg legge vekt på at Bibelen først og fremst er ment for å gjøre ”vis til frelse” og lære oss å ”gjøre gode gjerninger” (jfr. 2 Tim 3,16-17). Dernest presenterer den, som nevnt ovenfor, en slags grunnforståelse av virkeligheten. Naturvitenskapen har et mer beskjedent mål, kan man si. Den undersøker særskilte deler av Guds skaperverk, med sine særegne metoder. Naturvitenskapen kan dermed ikke gi oss ”alle svarene”, for eksempel om Guds eksistens, meningen med livet osv.
Av og til byr naturvitenskaplige funn på overraskelser
Av og til kan naturvitenskapen bekrefte den kristne virkelighetsforståelsen. For eksempel innebærer ”Big bang”-teorien sannsynligvis at universet har en begynnelse, slik Bibelen sier (1 Mos 1,1). Mange kristne vil også understreke at universets matematiske og logiske struktur er vitnesbyrd om at det står en Skaper bak. Av og til byr naturvitenskaplige funn på overraskelser, slik at alle – inkludert vi kristne – må tenke gjennom ting på nytt.
Det var for eksempel tilfellet da Galileo Galilei (uten helt å kunne begrunne det) hevdet at jorda gikk rundt sola og ikke omvendt, eller da Charles Darwin presenterte sin teori om artenes opprinnelse. Men den kristne kirke har alltid understreket at man ved slike tilfeller må være villige både til å akseptere velbegrunnet vitenskap, og til å undersøke om man bør tolke Skriften på en annen og bedre måte enn før.
For den som er interessert i å lese mer om disse tingene anbefaler jeg Stefan Gustavssons ”Kristen med god grunn” eller Oskar Skarsaunes ”Skaperkoden” (denne siste er litt mer avansert enn den første).
Ill.foto: DonkeyHotey på flickr
____________