Josephines kjole

Hun sto på utsiden av kirkedøren. «Josephine» var fascinert av kjærligheten og gleden de på innsiden hadde. Misjonæren hadde bedt henne om å komme inn, men hun hadde takket høflig nei.

Josephine bodde i  et område på Fillipinene som var fiendlig innstilt overfor kristendommen, og faren hennes hadde forbudt henne å ha noe med de kristne å gjøre.

Men uten at Josephine visste om det, ba misjonæren for henne. En søndag morgen ble hun endelig med på søndagsskolen. Der åpnet hun sitt hjerte for Jesus og ble et Guds barn. Misjonæren gav henne en nydelig, hvit kjole, som et symbol på at Jesus nå hadde vasket vekk alle hennes synder.

En lege kom i all hast, men Josephine var for hardt skadet

Den neste søndagen  dukket imidlertid ikke den lille jenta opp. Misjonæren ble bekymret og han reiste for å oppsøke henne. Han fant henne liggende i skitten utenfor huset, hardt skadet. Den hvite kjolen var revet i stykker, skitten og blodig.

Josephines far hadde vært alt annet enn begeistret over det som hadde skjedd. Men hun holdt fast på den nye troen sin. Faren hadde dermed blitt så opprørt at han sparket henne gjentatte ganger. Til slutt overlot han henne til seg selv – for å dø.

Misjonæren løftet den lille jenta forsiktig opp, og bar henne til kirken. En lege kom i all hast, men Josephine var for hardt skadet. Det var ingenting de kunne gjøre for å berge henne.

Da hun for et øyeblikk var ved bevissthet, spurte hun om å få den hvite kjolen. Misjonæren forklarte henne at den var revet istykker, skitten og blodig. Men med et barns enkle tro hvisket Josephine: «Jeg ønsker bare at Jesus skal vite at jeg var villig til å blø for Ham.»

Når lille Josephine var villig til å blø for Jesus, hva da med oss?

Åpne Dører jobber  i over 60 land med å tjene kristne som har det vanskelig. Guds Ord sier at alle kristne er lemmer på samme kropp, og at når ett lem lider, lider de andre med. (1 Kor 12,26) På godt norsk kaller vi det å vise «medlidenhet».

I Norge består Åpne Dørers arbeid mye i å fortelle historier, som denne om Josephine – til inspirasjon og for å vekke engasjement. For slike historier gjør noe med oss. De både utfordrer og inspirerer.

Hvordan? For det  første utfordrer slike historier oss til å være med å gjøre en forskjell. For hvorfor skal jeg ha det så behagelig når noen må ha det slik? Finnes det noe jeg kan gjøre?

Men slike historier inspirerer oss også. Til å følge Jesus. For når lille Josephine var villig til å blø for Jesus, hva da med oss? Vår problemstilling er kanskje ikke lik – få av oss må ta stilling til det å måtte dø for Jesus – men er vi villige til å leve for ham? Med hele oss? Også når ikke alt går på skinner?

En introduksjonsvideo til Åpne Dørers ungdomskonsept, Underground.

Foto:© arttalla – Fotolia.com