Jesus stod opp fra de døde

Bibelen er den viktigste kilden for meg som kristen. Jeg baserer livet mitt på at det jeg kan lese der er sant.

Både når jeg leser om Guds plan, hva Jesus gjorde, og betydningene dette får for meg.

Så når noen mener Bibelen ikke er verdt å tro på, rokker dette ved noe ganske grunnleggende både ved troen min og også ved livet mitt.

Og jeg tror mange kristne har det på samme måte. Men jeg tror altså at Bibelen er sann, og at det er gode grunner for å tro at den er det.

Skriver om virkelige hendelser

At Jesus har levd, er noe alle seriøse historikere er enige om. Han er uten tvil den best dokumenterte personen fra denne tida.

Evangeliene i Bibelen er selvsagt de viktigste kildene til Jesu liv, men det finnes også andre historiske kilder som omtaler Jesus, blant annet fra noen historikere som het Josefus og Tacitus.

De ulike framstillingene av Jesus stemmer godt overens med hverandre, selv om de ulike vitnene selvsagt vektlegger forskjellige sider ved det de så og hørte.

Mange av de bibelske forfatterne legger stor vekt på å vise at det som blir skrevet er troverdig, og at det er snakk om virkelige hendelser.

En konkret historisk sammenheng

Lukas er kanskje det tydeligste eksemplet på dette. Han begynner evangeliet sitt med å fortelle at han har bestemt seg for å gå nøye gjennom alt det han har hørt fra øyenvitner om Jesus fra begynnelsen av.

Derfor tar Lukas med mange historiske detaljer om både hendelser, personer og steder når han skriver.

Jesu liv kan dermed settes inn i en helt konkret historisk sammenheng. Det var ikke noe som skjedde «østenfor sol og vestenfor måne», slik eventyr gjør.

Disse opplysningene kan vi dermed også lese om i andre historiske skrifter som ble skrevet fra denne tida, og slik blir de bekreftet også av kilder «utenfor» Bibelen selv.

Slike historiske og arkeologiske bekreftelser vil selvsagt aldri kunne bevise at alt i Bibelen er sant og ekte.

Men det har likevel bidratt med bekreftelser av hundrevis av de historiske detaljene vi kan lese om i Bibelen, og gir de bibelske bøkene en historisk troverdighet.

Så når for eksempel Lukas skriver om Jesus, vet vi at dette er skrevet av en som er veldig nøye med historiske detaljer, og at det han skriver er troverdig.

Satt på et innelåst rom

Jesu oppstandelse er høydepunktet i den bibelske fortellingen om ham. Vi kan lese i evangeliene at Jesus virkelig døde, ble begravet og stod opp igjen den tredje dagen og viste seg igjen etter oppstandelsen.

Når mange historikere tviler på at oppstandelsen har skjedd, tror jeg ofte det har sammenheng med at de i utgangspunktet er skeptiske til at folk kan stå opp fra de døde (noe som kanskje ikke er så rart).

De aller fleste historikere er likevel helt enige i at Jesu etterfølgere opplevde noe som de i alle fall oppfattet som et møte med den oppstandne Jesus.

Og dette forandret disiplene fra å sitte innelåst på et rom (Joh 20,19) til frimodig å reise rundt og forkynne om hva de hadde sett og hørt (Apostlenes gjerninger)

I den lille filmsnutten under forteller «oppstandelsesekspert» Gary Habermas kort om at dette argumentetet det sterkeste han bruker når han vil overbevise folk han møter om oppstandelsens troverdighet.

Også i møte med folk som verken tror Bibelen er inspirert av Gud eller at Det nye testamentet er historisk troverdig.

 

Viste seg for mer enn fem hundre på en gang

Og Jesus viste seg ikke bare for noen få disipler etter oppstandelsen. Paulus skriver at dette var noe mange fikk oppleve:

Deretter viste han seg for mer enn fem hundre søsken på én gang. Av dem lever de fleste ennå, men noen er sovnet inn. Deretter viste han seg for Jakob, deretter for alle apostlene. (1 Kor 15,6-7)

Dette ble altså skrevet mens de fleste av disse menneskene fortsatt levde. På den måten kunne de som var i tvil finne disse øyenvitnene, og spørre dem selv for å få bekreftet at det var sant.

Forfatteren med stor F

At Jesus stod opp fra de døde bekreftet samtidig at det han hadde sagt til disiplene på forhånd, og at det som var profetert i Det gamle testamentet, var sant. Dette forklarte Jesus da han viste seg for disiplene:

Så sa han til dem: «Det var dette jeg talte om da jeg ennå var sammen med dere og sa at alt måtte oppfylles som står skrevet om meg i Moseloven, hos profetene og i Salmene.» (Luk 24,44)

Det er en rød tråd og en sammenheng i Bibelen. Denne røde tråden er Jesus selv, slik evangeliene og resten av Det nye testamentet forteller om, og som også Det gamle testamentet så fram mot.

Det er ganske fascinerende at Bibelens bøker er så sammenhengende. Bibelen er skrevet over en periode på mange, mange århundrer og av omtrent 40 ulike forfattere, men likevel omtaler de samme sak på en så sammenhengende måte.

For meg er denne sammenhengen et vitnesbyrd om at det må stå en stor forfatter bak, Forfatteren med stor F, og at de som har skrevet bøkene i Bibelen har skrevet mer enn bare av egen kraft. Vitnesbyrdene om Jesus og oppstandelsen hans er troverdige.

To be continued

Og Gud har ikke sluttet å møte mennesker selv om Jesus ble tatt opp til himmelen. Vi kan lese det utrolige: Den samme Gud som reiste Jesus opp fra de døde vil ha noe med oss å gjøre!

Når jeg leser Bibelen er det Gud som taler til meg gjennom det som står der. Jesus fortsetter å forvandle mennesker også i dag. Og Bibelen slutter ikke med et «The end», den slutter med et «To be continued».

Bibelens siste bok er ikke en avslutning, det er en invitasjon. Og denne invitasjonen går til alle dem som hører budskapet hans:

«Se, jeg står for døren og banker. Om noen hører min røst og åpner døren, vil jeg gå inn til ham og holde måltid, jeg med ham og han med meg.» (Joh Åp 3,19)