Jesus, får jeg være med?
Selv om Silje i blant er kan føle seg usikker på om hun får være med til Himmelen, vet hun at hun kan stole på Bibelens ord om at hun får det.
6. mars 2019
Stemmen sniker seg sakte, men sikkert inn over meg og tar sin plass i tankene mine. ”Du er ikke bra nok.” ”Tror du virkelig at det fins en himmel.” ”Kommer Jesus i natt når du sover, da får du ikke bli med.”
Jeg er kristen. Jeg er oppvokst i en kristen familie, og har valgt å følge Jesus. Alikevel finner jeg meg noen ganger i situasjoner hvor jeg føler meg hjelpesløs og ikke bra nok for Gud. Jeg får en engstelse inni meg, tenk hvis jeg ikke får bli med når Jesus kommer tilbake?
Hvorfor utrygg?
I dagens samfunn skjer det mye vondt: naturkatastrofer, drap, sykdom, krig og politisk uro. Jeg har hørt flere nevnt at de tror at vi lever i de siste tider, og at vi kanskje er den siste genrasjonen som får forkynne på denne jorda. Det er det heldigvis kun Gud som vet. Men hvorfor føler jeg meg så utrygg?
Når denne følelsen kommer må jeg gå til kilden, til Bibelen, Guds ord og bli påmint om de løftene han har lovt meg.
Løftene
Det første jeg må godta er at jeg er et syndig menneske. ”For alle har syndet og mangler Guds herlighet.” (Romerne 3:23) Og som syndig menneske kan jeg ikke ha et personlig forhold til Gud, for Gud tåler ingen synd. ”Syndens lønn er døden…” (Romerne 6:23)
Men Gud ville ikke forkaste meg.
For så høyt har Gud elsket verden at han ga sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv. (Johannes 3:16)
Gjennom Jesus på korset får jeg alle syndene mine tilgitt, uansett hva jeg har gjort! Jeg får lov til å leve i samfunn med Gud. Og dette gjelder deg også!
For hvis du med din munn bekjenner at Jesus er Herre, og i ditt hjerte tror at Gud har oppreist ham fra de døde, da skal du bli frelst. (Romerbrevet 10:9)
En ekte gavepakke
Jeg er takknemlig og vil følge Jesus, men føler likevel på en slags uro. Kanskje jeg nedprioriterer Gud, fyller opp hverdagen min med et stramt program, eller blir opptatt av matrielle ting.
For av nåde er dere frelst, ved tro. Det er ikke deres eget verk, men Guds gave. Det hviler ikke på gjerninger, for at ingen skal skryte av seg selv. (Efeserne 2:8-9)
Det er en gave fra Gud! En betingeselsløs gave som jeg kan ta imot når jeg er sur, ikke har lest nok i bibelen eller behandler mennesker rundt meg dårlig. Jeg kan komme til Gud med alt og jeg trenger ikke å prestrere noen ting, jeg kan være få være meg.
Det er en der ute som har lyst til å knekke meg, som har lyst til å gjøre meg tvilende, usikker og redd. Får jeg være med til himmelen? Ja, for Jesus har lovt meg det:
La ikke hjertet bli grepet av angst. Tro på Gud og tro på meg! I min Fars hus er det mange rom. Var det ikke slik, hadde jeg da sagt dere at jeg går og vil gjøre i stand et sted for dere? Og når jeg har gått og gjort i stand et sted for dere, vil jeg komme tilbake og ta dere til meg, så dere skal være der jeg er. Og dit jeg går, vet dere veien. (Johannes 14:1-4)
