Et av de versene fra GT som siteres oftest i NT, finner vi i Salme 118,22:

Steinen som bygningsmennene vraket, er blitt hjørnestein.

Man kan lure på hvorfor dette verset er så populært blant forfatterne av Det nye testamentet. Hva er greia? Er det ikke bare om snakk om noe så kjedelig som stein?

Lederne så på Jesus som en trøbbelmaker de måtte kvitte seg med

Om vi tar en titt på saken, vil vi finne ut at det handler om mye mer enn bergarter. Det handler om Jesus. Da jeg forsto det, ble plutselig verset langt mer interessant.

Jesus ble avvist

I begynnelsen av Johannes-evangeliet kan vi lese om at Jesus ikke ble tatt imot av sine egne. Jødene kjente Guds ord godt, og trodde at det ville komme en Messias – en som skulle sette dem fri.

Likevel tok de ikke imot Jesus. Kanskje fordi han ikke samsvarte med forventningene som hadde bygd seg opp.

De holdt seg til det de alltid hadde gjort, og lederne så på Jesus som en trøbbelmaker de måtte kvitte seg med.

Jesus ble vraket. Dette forteller han selv om i den dramatiske lignelsen om vinbøndene og arvingen, som vi finner i Matteus 21,33-44.

Stein

Men hvorfor stein?

Stein var og er et vanlig materiale å bygge med.

Midt i Jerusalem sto tempelet der folket tilba Gud, og Gud hadde lovet å være til stede – i bygningen bestående av stein på stein på stein.

Peter kaller faktisk Jesus for den levende steinen.

Jesus kom nemlig for å bygge et nytt tempel. Nå skulle ikke steinene lenger være vanlige, «døde» steiner – det skulle være folk. Ved å komme til Jesus kunne vi få liv.

[…] og bli selv levende steiner som bygges opp til et åndelig hus! (1. Peter 2,5)

Nå var ikke lenger gudstilbedelsen begrenset til en geografisk posisjon – nå var tempelet der hvor de troende var – de som hadde fått Ånden og blitt levende steiner.

Det er ikke så ofte vi kristne kaller oss selv for levende steiner. Disippel eller etterfølger flyter kanskje bedre på tunga. Men det ligger en vakker sannhet i at vi er en del av et stort, åndelig tempel.

I dette tempelet er det Jesus som er hjørnesteinen.

Tar vi vekk Jesus, faller bygget sammen.

Holder huset oppe

En bygning må ha en form for reisverk for å bli stående (sant, snekkere?)

Hvis ikke huset blir holdt oppe av noe, faller det sammen. Det ville nok skjedd hvis jeg var byggmesteren.

Hjørnesteinen er det som holder bygget sammen. Kloke folk diskuterer om ordet i teksten viser til en grunnstein i bunnen av bygget, eller om det er snakk om en stein i taket som holder buegangene oppe.

Poenget er uansett dette: Tar vi vekk Jesus, faller bygget sammen.

En klippe til fall

Levende stein og hjørnestein er nevnt, men Peter fortsetter brevet med enda en type stein: en snublestein. De som forkaster hjørnesteinen, snubler og faller i møte med den.

Når man snubler, tyder det på at man var i bevegelse. Det er kanskje mye som kan virke bra med kristendommen og Gud og sånn, men akkurat denne Jesus-skikkelsen kan bli for vanskelig å svelge.

Hit, men ikke lenger. Holdningen til Jesus skaper et skille.

Framfor å vende seg til Jesus og søke tilflukt hos ham, kan man vende seg vekk og fornekte evangeliet.

Det vil si at de faller fra – for evangeliet er den eneste veien til Far. Med Jesus er det enten eller: frelse eller fortapelse. Hjørnestein eller snublestein.

De gode nyhetene er at løftene som Gud har gitt, står fast uansett. Jesus har lagt et urokkelig grunnlag.

Men Herren berger sine tjeneres liv, ingen som søker tilflukt hos ham, blir straffet. (Salme 34,23)