Jeg vil gå – uansett
Vi lever i en tid der mainstream er en grunntone i vårt samfunn.
Jentesnakk
En gang i måneden er detJentesnakkmedElisabeth Ludvigsen her på iTro.
Like ofte blir detGuttesnakk, medHans Arne Sanna.
Her tar vi opp alt det som jenter og gutter er opptatt av. Fra jente til jente, og gutt til gutt. Har du noe du ønsker å spørre Elisabeth eller Hans Arne om kan du sende en epost tiliTro@nlm.no, såsetter vi dere i kontakt med hverandre. Har du et tema du vil de skal skrive om – tips i vei!
Vi vil helst følge strømmen. Vi vil hest være som de andre, gjøre som de andre og se ut som de andre. Midt i denne virkeligheten og midt i vår verden av muligheter og teknologi, systemer, formler og maskinerier, er det fortsatt mennesker som sitter med evne og mulighet til å forandre verden rundt seg.
Enkeltmennesker, med et hjerte som deles, kan være med å starte bevegelse i sine omgivelser. Et enkeltmenneske kan rett og slett bety en forskjell!
Uansett om ingen andre går, så vil jeg gjøre det
Jeg undrer meg over hva drivkraften er, hos mennesker som våger, hos disse ekte heltene, de som tenker: Uansett om ingen andre går, så vil jeg gjøre det. Uansett om ingen andre taler saken for de svake, kjemper for rettferdighet, er en stemme for det ufødte liv, eller for den ensomme i klassen, uavhangig av hva andre gjør – så VIL jeg kjempe! Å, dette utfordrer meg! Mennesker som går så totalt mot strømmen, som velger å gå der andre verken følger dem eller tar imot dem! Det finnes mange eksempler på sånne folk, både i vår historie og i vår nåtid, mennesker som har forandret sin verden.
Marie Monsen er et eksempel på dette. Hun drog som ung kvinne fra sine trygge omgivelser i Bergen, på den lange reisen til Kina som misjonær for NLM (Da het det Kinamisjonen.). Hun var skjelvende og redd. Det var med gråt og savn, men hun reiste. Hun møtte sykdom, fare og motstand, men valgte å bli stående.Denne enkle kvinnen kom i berøring med mennesker, og hun ble til forandring.
Broder Yun, som er en av de store lederne for kirken i kina i dag, forteller at 30 millioner mennesker i dagens Kina kan spores tilbake til denne lille, store kvinnen og nettverket rundt henne. Denne kvinnen var lydig til å gå, til å handle, til å trosse omstendigheter og andres ønsker. Hun betalte det det kostet å gå mot strømmen. Hun kjempet kampen for Guds rettferdighet. Det ble til forandring for menneskeskarer.
a name=»eztoc181154_2″ id=»eztoc181154_2″>
Våger jeg, når det koster?
Hvilke valg ta r jeg? Velger jeg til frihet for meg selv og andre? Våger jeg, når det koster? Jeg har en vedvarende bønn på innsiden om at Gud må knuse mitt hjerte for det som knuser hans hjerte. Men våger jeg det, på ordentlig? Våger jeg å ta del i Guds hjerte for mennesker? Det var jo akkurat dette som førte han til Golgata, til døden.
Men det dvelende mørket og den lange natten ble til en gryende morgen av liv. Det mørkeste stedet på jord, hodeskallestedet, ble kulissene for den største og mest omfattende seier som noensinne har funnet sted. Det som gir liv, ble født gjennom den dypeste smerte. Kanskje er det sånn at de billige tingene i livet ofte ikke er så mye verd, mens det som kjøpes dyrt, har sin pris basert på verdi. Det som koster mye, er også mye verd.
«Dere er dyrt kjøpt, bli ikke mennesketreller.»
Min bønn er at jeg skal våge. Og nå skriver jeg, i håp om at Guds ord må folde ut sin skapermakt i mitt liv: Jeg vil gå, uansett!
Ill.foto: divya_ på flickr
