Jeg kjente på en frykt for alt som kunne gå galt
Selv frykt for å presentere seg riktig, kan gjøre at usikkerheten slår inn.
Jeg husker godt første dag på videregående. Vi var samlet i klasserommet, og skulle ta runden på navn og telefonnummer.
Mens de foran meg svarte, kjente jeg på en frykt for alt som kunne skje på denne svært lite avanserte oppgaven.
«Hva er telefonnummeret mitt nå igjen? Skal jeg si kun fornavn, kun etternavn, eller begge deler?»
Usikkerheten slo til.
Til hinder for vår livsutfoldelse
Usikkerhet er en følelse alle mennesker kjenner på i varierende grad i løpet av livet, og har sammenheng med selvfølelsen vår.
Usikkerheten bidrar blant annet til:
- frykt i møte med andre mennesker
- vanskeligheter med å ta plass i sosiale sammenhenger
- urimelig skråsikkerhet for å dekke over usikkerheten
- … og masse annet.
Kort sagt, den er til hinder for vår livsutfoldelse.
Hva er grunnen til usikkerheten?
Årsakene til denne følelsen kan være komplekse og mangfoldige, men én årsak kan være at vi tillegger for stor vekt til andres meninger om oss.
- «Hva kommer han til å tenke hvis …?»
- «Jeg kan ikke gjøre …, fordi de kommer til å se ned på meg!»
Det er lett å la seg påvirke av hva andre mener. Og for oss gutter er det noen ganger knyttet spesielle forventninger, som det er vanskelig å leve opp til.
Det kan handle om hvordan vi skal være sterke og ikke vise svakhet, være morsomme, smarte, interesser vi skal ha og ikke skal ha, og at vi skal utstråle selvsikkerhet.
Det Gud sa om ham betydde noe
Noen vil si at løsningen er å ikke bry seg om hva andre mener, men heller fokusere på hva man tenker om seg selv.
Problemet med denne tankegangen er når ens egne tanker om seg selv er negative og bidrar til usikkerhet. Hva skal man gjøre da?
Apostelen Paulus skriver:
«Men for meg betyr det ingenting om jeg blir dømt av dere eller av noen annen menneskelig domstol. Jeg er heller ikke min egen dommer. For jeg vet ikke om noe galt jeg har gjort. Men jeg er ikke dermed frikjent, for Herren er den som dømmer meg.» (1 Kor 4,3-4)
Paulus sin selvfølelse ble verken bygd på andres meninger om ham, eller hans egne meninger om seg selv.
For apostelen var det hva Gud sa om ham som betydde noe. Kanskje kan dette forklare hvorfor han var så frimodig?
Så hvordan kan vi håndtere usikkerhet?
Vi kan minne oss selv hvem som er herre i livene våre – Gud selv.
Han definerer hvem vi er, og er utgangspunktet for alt vi gjør. Dette kunne jeg sagt til meg selv på første dagen på videregående.
Da hadde det ikke vært katastrofe om jeg hadde sagt noe feil, fordi hva Gud mener om meg er det som virkelig har størst betydning!