For tre år siden fikk jeg en melding fra mor med link til sangen «Når lysene slukkes».

Det er ikke uvanlig at mor sender meg fine sanger, og derfor ventet jeg med å høre på sangen, i all uvitenhet om at denne sangen ville gå på repeat hver desember de neste årene og bli «min julesang».

«Når lysene slukkes» er Marte Nygård sin julesang. Hør sangen på spotify her.

Julefeiring med tomrom

Året før jeg fikk tilsendt sangen, reiste søskenbarnet mitt, som vi alle var så glad i, hjem til himmelen. Hun ble bare fem år, men satte likevel dype spor hos alle hun møtte, og etterlot seg et stort tomrom. Det var ikke bare et stort tomrom i hjertene våre, men også i hverdagen, i familieselskap og rundt spisebordet.

Når lysene slukkes handler om å feire jul etter at en man er glad i har reist hjem til himmelen og vi sitter igjen med en plass som «står tom rundt vårt bord».

«Då treng eg handa som løftar meg opp. Då treng eg håpet om himlen.»

Julefeiringen kan være ekstra tung når man skal feire uten en man er glad i, og jeg synes selv det var vanskelig, da det så tydelig kom frem at hun ikke var med oss lengre. I andre vers synger de:

Og eg tenker på livet, og gleda du gav oss,
Som eg saknar at du er her.
Ser ditt smil gjennom tårer, høyre di stemme.
Det er nesten som du er nær.

Minnene og savnet sitter i kroppen, og det er vanskelig å se for seg at det noen gang blir bedre.

Himmelhåpet

Men. Det er håp. Som de synger i refrenget:

Når etter lysene er slukket,
og mørket har falt,
då kjenner eg smerten og savnet.
Når lysene slukker,
og gjester har gått.
Då treng eg handa som løftar meg opp.
Då treng eg håpet om himlen.

Gud sendte sin sønn, og det lille barnet i krybben gjør at vi kan møtes igjen!

Tenk så fantastisk å få sitte med himmelhåpet som trøst! Jesus ble født, og Guds frelsesplan var i gang! Det aller fineste verset i sangen oppsummerer nettopp dette:

At ein dag skal me møtas,
Bak mørket som skil oss.
At ein dag skal me sjåast igjen!
Det er løftet som stråler, fra barnet i krybben,
Det er derfor Han sendte sin sønn!

Det er min trøst i julefeiringa vi enda en gang går inn i. Gud sendte sin sønn, og det lille barnet i krybben gjør at vi kan møtes igjen! Jeg gleder meg over de gode minnene jeg har med mitt kjære søskenbarn, og er sjeleglad for himmelhåpet om at jeg skal få se henne igjen.

Derfor er Når lysene slukkes min julesang. Jeg kjenner meg igjen i sorgen og tomheten man sitter med i jula, men lener meg på «hånda som løfter meg opp» og himmelhåpet!