– Jeg håper det merkes

– Jeg hadde lyst til å være i forsvaret, og så på det som en utfordring, og en slags misjonsmark. Det er viktig at det er kristne her, som kan være lys, forteller korporal Eirik Movinkel (19). Han er for øyeblikket midt i tjenesten ved Setermoen garnison i Troms. Jeg møter han påVision Nordborg, og han forteller gjerne om hverdagen som kristen militærgutt.

– Jeg setter pris på en utfordring. Forsvaret handler mye om at man blir pusha og pressa, og det har jeg blitt i forhold til troa mi også. Jeg har gått på en kristen videregående skole, og å komme ut av den bobla og inn i et nytt miljø har både utfordra meg og gjort meg sterkere i troa, sier han.

I militæret kjenner Eirik noen få kristne, de møtes ikke så ofte, men vet om hverandre. På Soldathjemmet Soltun får de bo gratis i helgene, og være med på møte med lovsang og andakt.

Jeg skulle ønske jeg kunne være mer modig og prate om det

– Hvordan viser du  at du er kristen?
– Jeg går med kors-smykket mitt, også merker de det nok ganske fort gjennom samtaler. Da vi ble plassert på rom i begynnelsen, og ingen kjente hverandre, fant de fort ut av det da vi begynte å prate. Jeg håper det merkes at jeg står for det, sier Eirik, og innrømmer at det er litt vanskelig også.

– Det er ikke så lett å stå veldig rakrygga og være kjeppstolt over å være kristen. Problemet er ikke at folk er negative, men at jeg er for feig. Jeg skulle ønske jeg kunne være mer modig og prate om det. Militæret er en vanskelig plass å ha ei tro.

Til slutt i  praten vår ber Eirik meg få med dette:

– Forsvaret trenger kristne, og jeg oppfordrer både kristne gutter og jenter til å velge det.

Vær med å be for Eirik og de andre kristne i militæret, om at de må få være med å peke på Jesus for menneskene de lever sammen med.

Foto: Privat