– Jeg hadde ingen frykt for Gud, og dermed fortsatte livet mitt i synd

– Jeg hadde ingen frykt for Gud, og dermed fortsatte livet mitt i synd

For Aleksander (21) var kristendommen bare en fasade, og studietida var preget av drikking og festing. Så forandret fadderuka alt.

Mitt vitnesbyrd

«Mitt vitnesbyrd» er spalten hvor ulike mennesker får fortelle om sitt forhold til Jesus, til glede og oppbyggelse for alle oss som leser iTro.

Mitt navn er Aleksander Banda. Jeg er 21 år og er fra Arendal, og jeg vil dele hvordan jeg kom til tro på Jesus Kristus.

Barnetro

Jeg er oppvokst med to kristne foreldre som fortalte meg om Jesus og tro helt siden jeg ble født og til dags dato. De tok meg med på søndagsskolen, og de var veldig gode til å dele evangeliet med meg fra ung alder.

Barnetroen hadde jeg fra ung alder, men jo lenger jeg kom inn i tenåringsalder, jo mer var historien om Jesus bare en fantasihistorie som ikke hadde noe særlig grunnlag i virkeligheten.

Uansett, så fortsatte jeg å kalle meg selv en kristen, selv om jeg ikke trodde på Jesu død og oppstandelse! Derimot så trodde jeg på Gud, for det ga alltid mening for meg at universet måtte ha en skaper.

Han «kristne»

Gjennom ungdomsalderen ble jeg han «kristne» i gjengen som holdt seg unna det meste av det de andre gjorde. Mange trodde sikkert at det var fordi jeg var «kristen», men det var bare ut ifra frykt for foreldrene mine. Om de skulle ha funnet ut at jeg var med å festet og drakk sånn som vennene mine gjorde.

Jeg kom til et veikryss i livet mitt da jeg skulle starte på universitetet.

Downwards spiral

Jeg flyttet til Kristiansand. Da innså jeg at jeg ikke kjente noen og måtte ta grep for å bli kjent med nye folk. Den eneste måten jeg visste det gikk an å bli kjent med folk på, var på fest, og for å ikke bli han rare, så begynte jeg å drikke første dagen i fadderuka i Kristiansand.

Dette ble til en «downwards spiral» der jo mer jeg var med på det, jo mer forventet var det av meg å dra ut å drikke.

Det å dra ut å drikke seg full, ble etterhvert til en vane, og det ble noe av det eneste jeg hadde lyst til å gjøre i helgene.

Til tross for at jeg var en synder før jeg begynte med drukkenskap, førte denne synden og dette livet til at jeg følte meg lenger og lenger unna Gud.

Siden jeg kalte meg kristen, ble jeg spurt av en kompis «Tror du at du kommer til himmelen hvis du dør akkurat nå?» og jeg svarte nei og sa «Jeg kan omvende meg senere i livet.»

Jeg hadde ingen frykt for Gud, og dermed fortsatte livet i synd.

Invitert

Da jeg startet på 2. året, var jeg fadder, og jeg tror Gud hadde en plan for livet mitt da jeg i fadderuka møtte på ei jente som inviterte meg med i kirka og virkelig tok meg inn i det miljøet. Dette åpnet øynene mine for at det faktisk fantes et kristent miljø som jeg kunne komme inn i.

I lys av dette hadde jeg ikke noe annet valg enn å omvende meg og gi livet mitt til Jesus

Samtidig som dette skjedde, begynte en i kollektivet mitt å stille kritiske spørsmål til kristendommen som jeg måtte svare på. Da satte jeg meg for første gang ned på ordentlig for å lese Bibelen.

Jeg begynte også å sette meg inn i trosforsvar, noe som åpnet øynene mine for at Gud er sann. At Jesus Kristus faktisk døde på korset for mine synder, og at det er bunnsolid historisk grunnlag for å tro på at han faktisk stod opp fra de døde den tredje dag!

I lys av dette hadde jeg ikke noe annet valg enn å omvende meg og gi livet mitt til Jesus. Og det er det beste valget jeg har tatt i hele mitt liv!

Privat

Mitt vitnesbyrd

«Mitt vitnesbyrd» er spalten hvor ulike mennesker får fortelle om sitt forhold til Jesus, til glede og oppbyggelse for alle oss som leser iTro.