Verden forsøker å fortelle meg hvem jeg er – og ikke minst hvem jeg burde være. Jeg er omringet av forventninger som utfordrer mitt selvbilde og min identitet.

Selv i menigheten opplevde jeg å streve for å passe inn, for jeg hadde mange feil og mangler som ikke passet inn i de andres harmoniske kristendom.

Jeg gjemte deler av meg selv, og plutselig ble jeg del av en prestasjonskristendom der det ikke var plass til å leve et ærlig liv med Gud. Det slukte meg, og jeg mistet min egen selvrespekt og selvbilde – mens jeg tilsynelatende så ut til å prise Gud mer enn de på raden bak meg.

1. Peter 2,9-10:

”Men dere er en utvalgt slekt, et kongelig presteskap, et hellig folk, et folk som Gud har vunnet for at dere skal forkynne hans storverk, han som kalte dere ut fra mørket og inn i sitt underfulle lys. Dere som før ikke var et folk, er nå Guds folk. Dere som før ikke fant barmhjertighet, har nå funnet barmhjertighet.”

Trodde på løgntanker

Jeg definerte min egen verdi gjennom prestasjoner, noe som skadet både psyken og helsa. Jeg lot mørket binde meg og begynte å tro på løgntankene. Løgntankene som fortalte meg hvor liten og ubrukelig jeg var, som fikk meg til å glemme hvem Gud sier jeg er.

Men Gud møtte meg på mitt svakeste og viste meg hvem jeg er i Han. Han brøt ned mørket i meg og gav meg liv. Når jeg er svak, da er Gud sterk (2. Kor 12,10), og han bærer meg gjennom livet.

Og hvem sier Gud at du er? Gud gir oss sin egen identitet. Vi er hans barn, hans hellige folk. Den kraft som skapte verden, den kraft som skapte deg, Guds hellige kraft, blir vi utrustet med (2. Tim 1,7-14). Han har skapt deg, kalt deg ved navn, du er Hans (Jesaja 43,1).

Bærer Guds identitet

1 Peter 1,15-16:

”Han som kalte dere, er hellig. Slik skal også dere være hellige i all deres ferd. For det er skrevet: Dere skal være hellige, for jeg er hellig.”

Jesus er hellig, derfor er jeg hellig. Jesus er frimodighet, derfor kan jeg gå i frimodighet. Det er så utrolig stort å få være en del av – for det er på ordentlig! Tenk så stort å få bære identiteten til Gud, tenk at Gud mente jeg var verdt å dø for!

Ærlighet er undervurdert. Og Satan elsker når vi holder kjeft, når vi ikke våger å legge livene våre frem i lyset. Men mørket har ingen makt i møte med lyset (se Joh 1,5), og Gud viste meg hvor enormt store planer Han har med mitt liv.

Vi er lys

Efeserne 5,8:

”En gang var dere selv mørke, men nå – i Herren – er dere lys. Lev da som lysets barn!”

Vi er lys, lysets barn! Ikke bare har vi et lys som skinner en gang i blant, men vi er lys.

La oss derfor gå med frimodighet.

La oss bære Guds identitet slik at deler av Guds nådefulle hjerte kan skinne gjennom.

La oss våge å legge ned livene våre for Gud slik at han kan bruke de sprukne leirkarene til å skinne av Hans storhet.