Jeg – et tempel?

Jeg – et tempel?

Jeg har ofte hørt kristne snakke om at kroppen vår er et tempel for Den hellige ånd og at vi ikke må ødelegge Guds tempel. Dette innebærer å ikke røyke, se til at en får nok mosjon, og at en ellers er sunn og frisk.

Over hele verden står det flotte tempel til ære for diverse guder. I disse templene foregår tilbedelse og gudstjenester for alle disse gudene.

Også det gamle Israel og jødene hadde en gang et slikt tempel i Jerusalem, men det ble revet etter den store jødiske krig i år 70 e.kr. Det eneste som står igjen av dette tempelet er klagemuren. Tempelet i Jerusalem var et sted hvor jødene holdt gudstjeneste for Gud – og Gud hadde lovt at hans Ånd skulle være i tempelet.

I tillegg til tempelet var det spesielt to personer som hadde Guds ånd. Det var ypperstepresten og kongen. Disse to var innsett av Gud for å være mellommenn mellom Gud og folket. De skulle tjene Gud, og de skulle tjene folket.

Den kristne gudstjenesten i enhver person som er kristen

Da Jesus døde på korset og stod opp fra graven var det ikke lenger behov for tempelet, heller ikke kongen eller ypperstepresten. Jesus hadde nemlig tatt på seg rollen som mellommann mellom Gud og mennesker en gang for alltid. For Jesus er evig, derfor behøver vi ikke lenger å skifte ut mellommennene. Du kan lese mer om dette i Hebr 8-12.

Etter pinsedag (Apg. 2) er Den hellige ånd gitt til alle kristne. Peter skriver i sitt første brev at alle kristne er et kongelig presteskap (1 Pet 2,9). Det vil si at alle kristne har den hellige ånd, akkurat slik som ypperstepresten og kongen hadde i det gamle Israel. I tillegg til dette så er kroppene våre et tempel for Den hellige ånd. Den kristne gudstjenesten foregår ikke i bestemte bygninger, men i enhver person som er kristen.

Kroppen vår hører Gud til

Dette skriver Paulus om i 1 Kor 6, men det er ikke først og fremst røyking og en usunn livsstil Paulus sikter til. Det Paulus sikter til er først og fremst det bibelen kaller for ”hor”. ”Hor” kan enkelt forklares som utenomekteskapelig sex. Gud har skapt sex og gitt den til menneskene som en god gave. Han ber oss faktisk om praktisere denne gaven til å fylle jorden. Slik står det i 1 Mos 1: ”Vær fruktbare og bli mange, fyll jorden og legg den under dere!”

Sex er en god ting som er gitt oss av Gud. Men som med mange av Guds gaver kan en misbruke sex til å bli noe vondt. Derfor har Gud gitt oss råd om hvordan vi kan bruke sex på en god måte. Grunnlaget for at sex kan bli en god ting er ekteskapet. Bare i ekteskapet har sex den trygge rammen slik at den kan utvikle seg til å bli en velsignelse for mannen og kvinnen.

Men Gud er ikke dum. Han vet at lystene våre av og til er helt ustyrlige. Nettopp derfor snakker Bibelen så masse om sex og hor. Igjen og igjen advarer den oss om følgene av å ta sexen ut av den rammen den hører hjemme i. Paulus skriver i 1 Kor 6 at all synd som et menneske gjør er utenfor ens egen kropp. Med dette mener Paulus at når vi synder gjør vi noe vondt mot våre medmennesker, men ikke når det kommer til hor. Det som er så tragisk med hor er at vi gjør noe vondt mot oss selv – mot vår egen kropp.

Den kroppen vi har, som Gud har gjort til sitt tempel, må vi stelle godt med. Vi må passe oss for ikke å skitne til, ødelegge og gjøre vondt med kroppen vår. For kroppen hører Gud til. Den er Den hellige ånds tempel.

Dere er kjøpt, og prisen betalt. Bruk da kroppen til Guds ære! 
(1 Kor 6,20)

Foto:kern.justin på flickr.com

 

Tema for iTro i oktober er kropp.

Bibelvers:
Dere er kjøpt, og prisen betalt. Bruk da kroppen til Guds ære! (1 Kor 6,20)