Da jeg var 7 år gammel, var jeg på en misjonstur i Myanmar.

Den ene kvelden fikk vi høre om en syk baby som holdt på å dø.

Jeg følte Gud røre hjertet mitt, på en måte jeg aldri hadde kjent før. Sammen med de andre ba jeg om at Gud skulle helbrede denne babyen.

Jeg husker jeg tenkte: “Hvis Gud er virkelig, og han sier han elsker oss, da må han vel helbrede denne uskyldige babyen.”

Dagen etter ringte foreldrene, fulle av glede. Babyen var fullstendig helbredet!

Dette er det første minnet jeg har om Gud. En levende Gud, en Far som helbreder sine elskede barn. Og han ønsker å bruke meg!

Vanskelig å vise troen

Selv om jeg ble kjent med Gud, hadde et trygt kristent hjem og et godt kirkefellesskap, kunne jeg til tider føle meg veldig misforstått og alene, spesielt på skolen.

I løpet av alle mine 13 skoleår, hadde jeg bare én klassekamerat som var kristen.

Det var en lang lekse å lære at kjærligheten Jesus har kalt oss til å dele med verden, den kommer ikke nødvendigvis tilbake i retur.

Spesielt på videregående var det vanskelig å vise fram troen og verdiene mine. Jeg slet med identiteten min, jeg festet og drakk, løy, og satte mennesker foran Gud.

Kjent med Gud på nytt

Midt opp i alt var Gud trofast. Han sluttet aldri å invitere meg til å gå hans vei og leve for Ham.

Mitt valg om å ta en Disippeltreningsskole var på mange måter mitt første steg til å si 100 % ja til Gud og et liv sammen med Ham. Jeg ble på nytt kjent med Gud og hvem jeg er i Ham.

Men Gud hjalp meg å tilgi meg selv og omvende meg. Han lærte meg å elske meg selv slik han elsker meg.

For all feil jeg hadde gjort, så hadde jeg alltid spurt om tilgivelse. Men Gud hjalp meg å tilgi meg selv og omvende meg. Han lærte meg å elske meg selv slik han elsker meg.

Jesus er veien, sannheten og livet

“Jesus sier: «Jeg er veien, sannheten og livet. Ingen kommer til Far uten ved meg.” Joh 14,6

Kjente ord. Men hva betyr dette egentlig for meg?

1. Jesus er min vei

Hvor han går, der går jeg. Ikke fordi jeg må, men fordi jeg vet det er det beste for meg. Noen ganger må man gi opp ting for å kunne fortsette å gå hans vei.

2. Jesus er min sannhet

Alt han sier om meg, om verden, andre mennesker, ulike situasjoner, det er sannheten. Han gir meg sann identitet – jeg er hans datter, venn, arving, disippel, og aller viktigst, jeg er hans elskede.

3. Jesus er livet mitt

Mitt liv er ikke lenger for meg selv, men jeg ønsker å leve for Ham. For meg var dette en lang prosess, det var en god del ting jeg måtte “ofre” og si nei til.

Men jeg har opplevd at jo mer jeg følger Jesus og lever for Ham, jo friere blir jeg. Jo mer oppdager jeg at jeg virkelig har en hensikt.

Gud har velsignet meg. Ikke fordi jeg fortjener det, men fordi han elsker meg.

Hver eneste gang han gjør noe nytt for meg, hører jeg ham si dette til meg: “Alt jeg viser deg og gjør for deg, ønsker jeg like sterkt å gjøre for alle mennesker.” Gud ønsker at alle mennesker på jorden skal få kjenne og oppleve Ham!

Må dere bli fylt av hele Guds fylde!

Jeg ønsker å velsigne deg videre, med denne bønnen:

“Jeg ber om at Han som er så rik på herlighet,

vil gi dere kraft og styrke ved sin Hellige Ånd.

Må Kristus bo i deres hjerter ved troen

og dere stå rotfestet og grunnfestet i kjærlighet.

Må dere sammen med alle de hellige

bli i stand til å fatte bredden og lengden, høyden og dybden,

ja, virkelig kjenne Kristi kjærlighet, som overgår all kunnskap.

Må dere bli fylt av hele Guds fylde!

Han som virker i oss med sin kraft

og kan gjøre uendelig mye mer

enn det vi ber om og forstår.

Ham være ære i kirken og i Kristus Jesus

gjennom alle slekter og evigheter! Amen.

(Efeserne 3,16-21)