Jeg – en kroppsdel

Mange sekter og retninger opp gjennom historien har tenkt at kroppen vår er noe negativt – at det er et slags «fengsel» som sjelen vår er fanget i eller noe sånt.

Rett og slett at kroppen er noe mennesket gjerne skulle vært foruten! Noen har også prøvd å begrunne dette bibelsk, men har da støtt på en del vanskeligheter.

For Bibelen omtaler ofte kroppen som noe positivt, og kroppen blir til og med brukt som et bilde for å beskrive de kristne og menigheten – det kristne fellesskapet!

Misunnelig på overarmen

Paulus bruker kroppen som et bilde når han skal forklare noe om menigheten og nådegaver som Gud gir oss. For han skriver at de kristne fungerer som ulike ”lemmer på kroppen” (populært kalt kroppsdeler), som til sammen skal utgjøre en hel kropp. Og dette er Jesus sin kropp, sier Paulus i 1 Kor 12. Andre steder poengterer han at Jesus er hodet på denne kroppen, blant annet i Kol 1-2.

Dette betyr at ikke alle kan være de kuleste kroppsdelene. For selv om jeg tenker at overarmen er kulere enn stortåa, og at munnen er mer gøy å bruke enn ørene, så trengs de hele gjengen.

De har rett og slett forskjellige oppgaver, som alle er nødvendige for at kroppen skal være en fungerende enhet.

– På FC Noobs kan alle være spiss!

Et fotballag med elleve keepere vil aldri vinne VM, og vil høyst sannsynlig bli diska for kjedelig spill. For noen år siden spilte jeg på et (slags) fotballag som het FC Noobs, der alle spillerne kunne spille spiss samtidig hvis de ville. Vi hadde det veldig gøy, men oppnådde lite resultater. Spillere på et lag må dekke ulike ansvarsoppgaver, ellers blir det aldri noe godt lag.

Og for at en kropp skal kunne kalles en kropp, må den ha ulike kroppsdeler. En kropp med tolv bein kan løpe fort, men vil bli en dårlig kokk. En kropp med 7 øyne, men uten munn, kan bli flink til å lese noter, men vil aldri kunne hevde seg i Idol.

Slik er det også i det kristne fellesskapet, for eksempel på et møte. Hvis alle var veldig flinke til å tale, men ingen kunne lede lovsang eller ønske velkommen, ville det blitt et stusselig møte. Eller hvis alle var flinke til å samle inn kollekt, men ingen kunne ta seg av de som går med store utfordringer og bekymringer, ville det ikke blitt noe optimalt fellesskap.

Med-lemmer på samme kropp

Gud har skapt oss ulike, og utrustet oss forskjellig nettopp fordi han vet at det er best sånn.

Kanskje tenker du at de nådegavene eller egenskapene du har er kjipe sammenligna med mange andres? Likevel er du med å dekke en del av alt det som trengs for at det kristne fellesskapet skal kunne fungere som det skal, og bli større.

Gud har ikke gitt oss de gavene vi har for at vi skal tenke små tanker om dem, og derfor la være å bruke dem, men vi har fått dem for at vi skal bruke dem og tjene hverandre med dem.

Vi er alle sammen med-lemmer på den «kroppen» som Paulus beskriver, som er det kristne fellesskapet.