Jakten på fellesskapet – del 2

Som kristne er  vi kalt til å være i fellesskap, til å investere tid og krefter ned i et samfunn med andre som tror på Bibelens Gud (les mer her).

Kristne fellesskap kan  arrangeres på nærmest utallige ulike måter, der både antall personer, form og stil varierer veldig: Store møter, små møter, bibelgruppe, cellegruppe, husfellesskap, jentegruppe, guttegruppe, ungdomlag, skolelag, festivaler, gudstjeneste, lovsangskveld, korssamling, bønnemøte, bare for å nevne noen få. Du har kanskje vært borti en eller flere av disse formene for fellesskap.

«Hva er egentlig formålet med det jeg er med på?

Midt i alle  disse tilbudene kan det være lurt å stoppe litt opp og spørre seg selv: Hva er egentlig formålet med det jeg er med på? Hvorfor har jeg tatt et valg om å delta på det og det, eller eventuelt ikke delta på det og det?

Ofte kan det  bli slik at man går der vennene går, og at det er det sosiale som blir i fokus. Det er forresten ingen ting galt i å ha det godt sosialt. Men det som er ugunstig er å ha et tilfeldig forhold til hva man engsjerer seg i. Eventuelt at man engasjerer seg i så mye at man rett og slett ikke har noe som helst kontakt med det som skjer utenfor menigheten. Da har man havna i kristenbobla.

«Ofte kan detbli slik at man går der vennene går, og det sosiale blir i fokus

For hva er  egentlig greia med å være kristen? Jo, det er å bli kjent med Jesus og å få ta imot alt han vil gi oss. Men hva skjer deretter? Skal vi bare sitte og være enige om at vi er enige?

Bibelen oppfordrer oss  til å være lys i verden, til å være annerledes, til å være Jesu etterfølgere. Men dersom man skal utgjøre en forskjell som et lys, må man vandre der det er mørkt. Som kristne skal vi ikke bare være i kristenbobla. Jesus befalte oss om å gå ut! Vi skal ut og vise verden at det finnes en Gud som er ute etter å ha en relasjon til dem.

«Dersom man skal utgjøre en forskjell som et lys, må man vandre der det er mørkt

Derfor må vi  ta valg i livet som fører til at vi gjør nettopp dette, at vi kan nå nye mennesker. Jeg tror man trenger ulike former for fellesskap for å kunne leve nær Jesus og for å kunne leve på en måte som gjør at andre blir kjent med han.

Det er mye  viktig som skjer i små fellesskap som bibelgrupper eller cellegrupper. Her kan man dele livet, tanker, gleder og utfordringer. Man kan oppmuntre hverandre, se hverandre og gi hverandre konkrete utfordringer på det å være kristen i hverdagen.

«Bruk menigheten som en investeringsarena og påfyllstasjon

Samtidig er det  ikke uten grunn at man har større fellesskap. Her er det for eksempel større rom for å bruke nådegavene sine. I tillegg er det viktig å få høre god undervisning i Guds ord gjennom forkynnelse. Noe annet som er godt ved å komme sammen og være mange, er at man kan bli minnet på at man ikke står alene som kristen. Vi er flere og vi tror på den samme levende Gud. Det i seg selv kan være trosstyrkende.

Derfor: Bruk menigheten  som en investeringsarena og påfyllstasjon. Hent styrke i fellesskapet, visdom gjennom forkynnelsen, inspirasjon gjennom å prate med andre kristne. Men gå deretter ut! Ikke bli sittende igjen inne i kristenbobla, det er mange som må få høre.

Igjen, første Peters  brevoppsummerer det slik:

«Tjen hverandre, hver og en med den nådegave han er fått, som gode forvaltere av Guds mangfoldige nåde. Den som taler, skal se til at han taler som Guds ord. Og den som tjener, skal tjene med den styrke Gud gir. Slik skal Gud i ett og alt bli æret ved Jesus kristus. Ham tilhører herligheten og makten i all evighet! Amen.»

Har du et bevisst forhold til dine engasjement?

Ill.foto: matt.sheets on flickr