Før trodde jeg at samtaler om tro var noe som ikke så mange var interessert i – i hvert fall ikke de som ikke var kristne. Og kanskje er jeg ikke alene om det.

Mange deler ikke troen sin

Studentundersøkelsen Laget gjennomførte i 2024 viste nemlig at 69% av studenter oppgir at det stemmer helt eller delvis at de ikke tar opp sin kristne tro med mindre de får direkte spørsmål om det. 34% svarer at årsaken er «Fordi jeg tenker at den andre ikke ønsker å høre om det».

Nå skulle vi ut og «grilles» i religionstimene på offentlig videregående skoler.

Erfaringen min med å jobbe med Grill en kristen har vist meg det motsatte.

«Grilla» på offentlig VGS

Jeg har helt siden ungdomsskolen hatt en interesse for trosforsvar. Etter et år på veritaslinjen på Bibelskolen i Grimstad, fikk jeg muligheten til å jobbe med Grill en kristen i Laget.

«Grill en kristen» er et opplegg som betyr at man har muligheten til å «grille» et panel med kristne med spørsmål om kristen tro. Tidligere var Grill en kristen mest i kristne ungdomsarbeid, men nå skulle vi ut og «grilles» i religionstimene på offentlig videregående skoler.

Selv om elevene ikke nødvendigvis er enige i det vi sier har de vist oss stor respekt og prøvd å forstå hva vi mener.

Dette syntes jeg virket kjempeskummelt. For hva om jeg ikke klarte å svare på noen av spørsmålene deres? Hva om jeg satte den kristne troen i et dårlig lys? Jeg følte at det var mye som kunne gå galt og forventet også mye motstand fra klassene vi skulle besøke.

– Større frimodighet på å dele tro

Heldigvis viste det seg at mange av mine bekymringer ikke stemte. Tvert imot ble jeg positivt overasket over hvor godt tatt imot vi ble de fleste stedene.

Vi har stort sett blitt møtt med åpenhet og en interesse, og selv om elevene ikke nødvendigvis er enige i det vi sier har de vist oss stor respekt og prøvd å forstå hva vi mener.

Dette gjaldt ikke bare i selve religionsundervisningen, men også i pausene og etter «grillingen» ble elevene stående igjen fordi de hadde flere spørsmål og mer de vil snakke om. Altså er det ikke nok med 90 minutter med spørsmål og svar – de vil snakke mer!

Flere av elevene jeg har snakket med forteller at de savner en arena hvor man kan snakke om tro og livssyn.

Dette har gitt meg en mye større frimodighet på det å dele tro, nettopp fordi folk stort sett er åpne for å lytte. De ønsker slike samtaler.

– Vi må tørre å dele

Flere av elevene jeg har snakket med forteller at de savner en arena hvor man kan snakke om tro og livssyn. Og kanskje er det slik at på samme måte som når kristne oppgir at de ikke tror at andre vil høre, så tror de andre at kristne ikke vil ha spørsmål om troen sin?

Kanskje ønsker de ikke å gjøre den kristne ukomfortabel, og ender dermed opp med å ikke snakke om tro i det hele tatt?

Når det da viser seg at ikke-kristne elever ofte ønsker samtaler om tro, tror jeg at vi har stor grunn til å være frimodige på å dele. For ikke bare er de interessert i å høre hva vi har å si, men vi har jo også verdens beste nyheter! Vi må bare tørre å dele dem.

«For jeg skammer meg ikke over evangeliet. Det er en Guds kraft til frelse for hver den som tror (…)» (Rom 1,16)