Hvorfor sa ingen det?

Det er 20 år siden jeg var 18 år… 20 år! På en måte føles det lenge siden, samtidig kan jeg enda huske tankene, følelsene og drømmene jeg hadde da.

Jeg er jo den samme, selv om jeg har blitt voksen og livet har lært meg mye.

Trenger ikke vite alt

Og hva er det livet har lært meg? Det er mange ting jeg vet nå, som jeg ikke visste da jeg var 18. Det er bra det er sånn. Man trenger ikke vite alt om livet når man står på terskelen til å bli voksen. Det er jo nettopp det som er å leve- at man erfarer, lærer, feiler, faller og reiser seg igjen!

Når det er sagt så er det likevel noe jeg gjerne skulle visst. Jeg skulle ønske jeg var mer bevisst på at mine ord og handlinger nesten uten unntak berører andre enn meg selv.

Jeg hadde det kjempebra da jeg var 18! Hadde masse venner, mange som spurte etter meg, mange som ville henge med meg. Jeg hadde tre fantastiske år på videregående. Men hva med alle de jeg hadde i min umiddelbare nærhet, som ikke hadde det sånn?

Uendelig verdi

Jeg skulle ønske  at jeg hadde vært rausere med tid, tilstedeværelse og gode ord til de som ikke hadde så mange som jeg hadde. Når jeg nå i voksen alder vet litt mer om hva det gjør med mennesker å ikke bli regna med, så skulle jeg ønske jeg hadde gjort mer for de.
Livet har lært meg at det å bli sett av andre mennesker, har uendelig verdi! Og vi som vil følge Jesus har hans forbilde å strekke oss etter. Det er ikke lite.

Vær en som gir andre mennesker livsmot og håp!