– Hvor kom styrken fra?

Mandag i romjulen, 2008. Vi er på Ullevål sykehus på ultralydundersøkelse. Babyen er ventet i mai og vi skal se om alt ser bra ut. Jordmor finner ikke det hun skal, og hun ser raskt at noe er galt. Gutten vår har bare et halvt hjerte, og han er mye mindre enn han skal være. Men vi skal komme tilbake neste dag for at en lege skal se på ham. Vi er veldig redde, men sender ut meldinger til venner og familie om de kan be for babyen.

Vi gjennomgår flere  undersøkelser og han får navnet Mathias (som betyr Guds gave). Det viser seg at Mathias kommer til å dø. Uforståelig? Ja. Babyer skal jo ikke dø. I hvert fall ikke i Norge. Hvis han overlever frem til fødsel så vil han dø etter en uke. Ikke mer. Kanskje 4-5 dager. Legene kommer ikke til å gjøre noe for å redde ham. Han er veldig syk. Og vi forstår ingenting. Vil Gud oss dette? Kan Gud helbrede ham? Vi er redde, lei oss og sinte. Hvorfor opplever vi dette?

Det er akkurat som om dagene er velsignet

Vi blir omsluttet  av bønn, det er mange som tar kontakt. Vi får styrke i den vanskelige ventetiden frem til Mathias blir født. Mange flotte mennesker som har opplevd det samme dukker opp. De gir oss håp. Det blir mange gode samtaler disse ukene. Det er akkurat som om dagene er velsignet og at Gud verner om oss så vi orker alt vi skal.

Mathias dør i  magen min og blir født på kvelden 20.april. Mens vi ventet på at han skulle bli født ringte jeg familie og venner for å berolige dem. Jeg visste jo at de var urolige. Hvor kom styrken fra? Jeg tror Gud hjalp oss også gjennom denne vanskelige tiden.

Jeg har blitt et modigere menneske

Nå forstår jeg mer. Denne hendelsen har – ved Guds hjelp – forandret meg. Jeg er blitt et modigere menneske. Jeg trekker meg ikke lengre unna når noen er i sorg. Mange er redde for hva de skal si når de møter mennesker i sorg. Jeg har erfart at det ikke alltid er hva man sier som betyr noe, men at man sier noe.

Denne sommeren er  det mange unge i Norge som har fått døden på nært hold. Jeg ber og håper at de som sørger vil oppleve støtte og omsorg fra alle rundt seg i lang tid fremover. Og at folk ikke er redde for å spørre.

Det var flere som sendte meg bibelvers mens vi ventet på at Mathias skulle bli født, men jeg holdt spesielt fast ved Jesaja 41,10:
Vær ikke redd, for jeg er med deg.
Se deg ikke rådvill omkring,
for jeg er din Gud!
Jeg gjør deg sterk og hjelper deg,
ja, holder deg oppe med min frelserhånd

Gud er større enn meg

Selvfølgelig var jeg  redd for det som ventet meg. Men da jeg tenkte på dette bibelverset så husket jeg at Gud er større enn meg. Han ville være min trygghet og jeg kunne stole på at han ville lede meg gjennom dette på en god måte.

Aller helst ville jeg hatt ham hos meg i dag. Men når det ikke ble slik, så er jeg glad for at jeg fikk gi ham liv så lenge han levde. Han har lært meg noe viktig og dyrebart for resten av livet.

Ill.foto:  Silje Måseide