Først som sist kan vi stille spørsmålet: «Hva er egentlig frimodighet?» Mange av våre kristne ord bruker vi noen ganger uten å tenke over hva de betyr. Å være frimodig vil si å ikke frykte, men snakke fritt og åpent. En frimodig person lar ikke frykten for hva andre vil tenke bestemme over sine handlinger.

Å dele opp ordet kan hjelpe oss å huske betydningen: Du er modig fordi du har blitt satt fri.

Som kristne har vi all grunn til å være frimodige, men ofte tror jeg vi glemmer hvorfor.

Frimodigheten forsvinner

Gud ønsker at vi skal være frimodige, men djevelen prøver stadig å ta frimodigheten fra oss. Han vil lure oss til å tro at Gud ikke vil ha noe med oss syndere å gjøre, og at vi ikke er verdige å komme til Jesus.

Uten å innse det selv, kan vi gå inn i et spor hvor vi tenker at vi må gjøre gode gjerninger for å få fellesskap med Gud. Da ender også vår frimodighet opp med å være noe vi henter fra vårt eget «hellige» liv. Dermed får frimodigheten en real knekk i møte med tilbakevendende synd.

Ikke bare blir man opprørt over at man har gjort det som ikke er Guds vilje, men et gnagende spørsmål dukker opp i hodet: «Vil Gud ha noe med meg å gjøre?»

Utenfor oss selv

Svaret er ja. Når vi bekjenner syndene, tilgir han oss. Og ikke nok med det: Du kan fortsatt være frimodig! Hvorfor? Fordi frimodigheten ikke står på oss selv og våre liv – men utelukkende avhenger av Jesu død og oppstandelse.

Mitt gamle favorittbibelvers sier det slik:

Dette har jeg sagt dere for at dere skal ha fred i meg. I verden har dere trengsler. Men vær frimodige, jeg har seiret over verden! (Johannes 16,33)

Kanskje det er på tide å sette verset på topp igjen, for jeg trenger frimodighet i møte med verden. I Johannes 4 møter vi ei som absolutt har det. Hun er kanskje mest kjent som kvinnen ved brønnen.

Avslørt og frimodig

Ved brønnen møter hun Jesus, som allerede vet hvem hun er og hvordan livet hennes er. Han avslører synden hennes. Etter å ha fått avslørt syndene sine av en tilfeldig mann, så skulle du kanskje tro hun gikk derfra med bøyd nakke og blikket ned i bakken. Det motsatte skjedde.

Kvinnen lot nå vannkrukken sin stå og gikk inn i byen og sa til folk: «Kom og se en mann som har fortalt meg alt det jeg har gjort! Han skulle vel ikke være Messias?» (Johannes 4,28-29)

Se på den enorme frimodigheten kvinnen plutselig har! Hun lar til og med vannkrukken stå igjen, og går med én gang og forteller folk om Jesus.

Du trenger ikke lenger hente frimodighet fra egen konto

Jeg tror frimodigheten ute i verden henger tett sammen med frimodigheten framfor Gud. Om du opplever at forholdet til Gud ikke er helt på stell, så vil det også begrense frimodigheten din i møte med andre.

Så har vi da, søsken, frimodighet ved Jesu blod til å gå inn i helligdommen, dit han har innviet en ny og levende vei for oss gjennom forhenget, som er hans kropp. (Hebreerne 10,19-20)

Når du har kommet til Jesus med all skyld og skam, og fått se at han virkelig er Messias, forandrer det deg. Du trenger ikke lenger hente frimodighet fra egen konto, og heller ikke fra en ekstrakonto hvor Jesus setter inn litt i ny og ne. Nei, vi har byttet bank fullstendig – nå er det blodbanken som gjelder. Jesu blod er tilstrekkelig, og det vil Den hellige ånd minne deg på.