Hvem er du, egentlig?

Nå skal det bli mulig å gruppere vennene dine slik at du kan skrive ulike statusmeldinger for de ulike gruppene. På den måten kan mor lese at du «slapper av», mens klassekameratene dine kan lese hva du egentlig gjør, nemlig «knuser all motstand i Call of Duty».

Der sitter jeg ofte langt bak i klasserommet, godt gjemt bak min Mac

Jeg vet ikke  sikkert hvorfor Facebook skal la deg dele inn dine kontakter i adskilte grupper, men jeg tror det henger sammen med at vi ofte gjør det samme i det virkelige livet. Vi viser en side av oss selv til læreren på skolen, en annen til kompisene i helgene, og enda en annen til bestemor. Og det rare er at de sidene vi viser frem, oftest ikke er hvem vi EGENTLIG er. La meg ta et eksempel fra min egen hverdag:

Jeg studerer på  Universitetet i Stavanger. Der sitter jeg ofte langt bak i klasserommet, godt gjemt bak min Mac som jeg har tatt med for å gjøre viktige notater. Jeg må nok innrømme at datamaskinen blir brukt minst like mye til nettsurfing, facebook og mail, som til notater, men det vet ikke læreren min. Jeg tar nemlig på meg et ansiktsuttrykk som tydelig viser at jeg følger nøye med på undervisningen, og dersom læreren tar turen bakover i klasserommet, klikker jeg notatene mine frem på maskinen, sånn at de dekker over både facebook, itro.no, og det enkle, men ufattelig avhengighetsdannende spillet jeg plutselig kom over. Jeg vil jo ikke at læreren skal få et godt inntrykk av meg, og ikke se meg som jeg egentlig er.

Gud vil ikke at jeg skal ha det sånn

Så viser jeg  en annen, kanskje litt kulere side av meg selv, til vennene mine i friminuttet, mens de jeg går i bibelgruppe med på torsdagskvelden får se en tredje utgave av Håvard.

Jeg vet ikke  om du har det som meg, men jeg merker at jeg ofte blir styrt av andre menneskers forventninger til hvem jeg skal være. Det er stressende. Det hender nemlig ikke sjelden at jeg må vurdere hva andre mennesker tenker om meg før jeg gjør eller sier noe.

Gud vil ikke  at jeg skal ha det sånn. Han ønsker ikke at jeg kaste bort livet mitt på å spille ulike skuespill for de ulike menneskene jeg møter. Han sier faktisk at det ikke er så viktig hva mennesker tenker om meg, men at det viktigste er Hans tanker om mitt liv. Han har nemlig all makt i himmel og på jord, og menneskene blir som støv å regne sammenlignet med Gud.

Hvilken side av  oss selv skal vi vise frem til Gud da? Hvilken Facebookgruppe ville Gud passet inn i? Du skal slippe å svare, for Gud har selv gitt oss et svar i 1. Samuelsbok 16,7:

«Mennesket ser på det ytre, men Gud ser til hjertet».

Det er altså  helt umulig å lure Gud ved å bare vise han den snille og koselige siden vår. Gud ser forbi det ytre, og rett inn på hvem vi egentlig er. Det kan være en skummel tanke, men det kan også være en meget god ting. For dersom det viktigste i livet er Guds tanker om oss, og dersom han ikke ser på det ytre, betyr ikke det da at vi kan slippe å stresse med dette skuespillet? Da bør vi heller fokusere på Gud, og på hva han ønsker med våre liv, for han har en egen plan for oss alle sammen!

Foto:Remolacha_net_Pics på flick.com