– Himmelen er viktigst

NB: 23. november 2014 spiller Odd cupfinale mot Molde. Dette intervjuet med Odd-kaptein Steffen Hagen ble først publisert på iTro sommeren 2013.

21 minutter ut i den femte serierunden i 2013: Odd-spilleren Steffen Hagen må hinke av banen med en kraftig overtråkk.

Dermed ble kampen mot Molde slutten på en usedvanlig imponerende kamprekke. I de fire foregående sesongene av eliteserien hadde han spilt hvert eneste sekund.

Hadde det ikke vært for skaden ville kamprekken trolig vart enda. Han gir den kristne livsstilen sin noe av æren for at han har holdt seg skadefri og i god kampform så lenge.

Det er noe som er mye viktigere enn fotball

27-åringen opplever det  som fint og uproblematisk å være kristen i en eliteserieklubb. – Jeg synes ikke det har vært utfordrende. Så lenge jeg respekterer andre for det de står for, så får jeg den respekten jeg trenger selv, sier Hagen, som synes det er viktig å vise at han er trygg på det han står for. Han er overbevist om at troen hans kan være en fordel i den sammenhengen har er i.

– Som kristen kan man ha et annet perspektiv på livet, og at det er noe som er mye viktigere enn fotball. Man kan også ha et mer avslappet forhold til det presset som er.

Menigheten er stedet jeg får påfyll, og det er et godt miljø å være i

Fra kristiansanderen var  10 til 15 år bodde familien på Madagaskar, hvor foreldrene jobbet som misjonærer for Det norske Misjonsselskap. Dermed begynte han ikke å spille fotball på stor bane før noen år etter lagkameratene i Norge. Lite visste unggutten da han løp rundt på den store øya i Afrika, at han om noen år skulle bli tatt ut for å spille på det norske landslaget under Drillo, og få en lang og solid karriere i norsk eliteserie. Nå
er han veldig glad for årene som misjonærbarn.

– Den perioden har satt spor, men det er litt vanskelig å si helt konkret hva det er. Det er en veldig fin ballast å ha i livet. Man får et mye bredere syn på hvor godt vi har det i Norge.

For Odd-spilleren er  det viktigste med å være kristen at han en dag får komme til himmelen. Her og nå, i hverdagen som fotballspiller, prøver han å leve som et så godt kristent forbilde som mulig, og vise at det går an å være kristen også i entoppfotballklubb.

Da han og kona flyttet fra Kristiansand til Skien, savnet de i starten menighetsfellesskapet fra hjembyen. Nå har de startet opp et fellesskap sammen med noen jevnaldrende i Skien. – Menigheten er stedet jeg får påfyll, og det er et godt miljø å være i. Vi sørger for å prioritere det og bruke tid på det.

Jeg vil ta jobben og yrket mitt på alvor

Allerede som 21-åring  ble han utnevnt tilkaptein for Odd. Da hadde han hatt det samme ærefulle oppdraget på U21-landslaget. Trener Dag-Eilev Fagermo har i flere intervjuer trukket frem holdningene til sørlendingen som en av hovedgrunnene til at forsvarsspilleren får så mye tillit. – Han har fått en veldig stor posisjon i klubben, sier Odd-treneren.

Selv tror forsvarsspilleren, som fortsatt ikke har blitt utvist i eliteserien, atde kristne verdiene hans preger holdningene som verdsettes av klubben. – Det kan godt være. Uavhengig av tro så ønsker jeg å være en ryddig person, som man kan stole på. Jeg vil ta jobben og yrket mitt på alvor.

Det var en trygghet i at jeg tror på Gud, og at jeg følte at han så etter meg

Steffen Hagen er  imidlertid langt fra den eneste kristne toppidrettsutøveren i Norge. Astrid Uhrenholdt Jacobsen er sprintverdensmester i langrenn, og har også valgt å være åpen om sin kristne tro.

Etter at hun falt stygt under en sykkeltrening i 2009, trodde de fleste at OL i Vancouver den påfølgende vinteren skulle gå i vasken. Mot alle odds kom hun tilbake, og NRK fulgte henne i den anledning under en KRIK-gudstjeneste i Oslo.

– Jeg tror på Jesus, det er kanskje han jeg snakker aller mest med, sa hun om sin tro. Etter ulykken, hvor hun brakk ryggen, albuen og kjeven, var legene usikre på om hun i det heletatt kom til å gå på ski igjen. Da var det godt å ha troen.

– Det var en trygghet i at jeg tror på Gud, og at jeg følte at han så etter meg, selv om jeg var så liten. Jeg var helt hjelpeløs, på mange måter. Likevel var jeg ikke ubetydelig, for det var noen som så etter meg.

Alle foto:  Morten Tollefsen / odd.no