På vandring med Moses

På vandring med Moses

Har du noen gang vært på vandring gjennom Mosebøkene sammen med israelsfolket?

Andakt

Denne andakten er skrevet av Ranveig Elise Sve.

Har du noen gang vært på vandring gjennom Mosebøkene sammen med israelsfolket?En vandring på 40 år, hvor vi møter et Guds folk som trenger Gud men likevel i perioder glemmer Han.

En spennende vandring som starter med en dramatisk utgang fra Egypt, hvor folket med håp og lengsel vandrer mot det lovede landet, Israel. Underveis blir de grepet av usikkerhet, er Gud med eller ikke? Til tross for flere konkrete Guds under blant anneti form av manna og vann, glemmer de ofte å holde blikket festet på Gud, og vender i stedet blikket mot avgudene.

Moses og Aron tok æren selv

I sentrum for  vandringen leser vi om Moses som går i forbønn for folket og ber Gud tilgi deres overtredelser. Kanskje er det nettopp derfor historien om da Moses selv glemmer å henvende seg til Gud som gjør så sterkt inntrykk på meg. Historien står i 4Mos 20. Folket hadde ikke vann og vendte seg til Moses. Moses legger saken frem for Gud og får beskjed om hva han skal gjøre.

Til tross for at Gud har svart på bønner, tilgitt folket og hjulpet de mange ganger, glemmer likevel Moses å vende seg til Gud når han slår med staven på klippen. I stedet sier han: «Tror dere vi kan få vann til å strømme ut til dere fra denne klippen?»Tror dere «VI» kan! Moses og Aron tok æren selv. Gud lot vannet flomme, men han lot også straffen ramme. Etter 40 år på vandring fikk aldri Moses komme inn i det lovede landet.

Alt for ofte vil jeg klare meg selv

Moses, en troverdig  og en Herrens mann. Så mange møter med Gud, samtaler og bønner. Hvordan kunne han «glemme» Gud. Det stikker i mitt eget hjerte når jeg leser historien. Hadde jeg bare vært halvparten så god en mann for Gud som det Moses var, tenker jeg. Jeg har en tendens til stadig å vende meg bevisst eller ubevisst bort fra Gud. Alt for ofte vil jeg klare meg selv, teste grenser. Jeg gjør som Moses, bare igjen og igjen. Moses fikk sin straff! Det gjør meg evig takknemlig overfor han som ordnet min straff! Tenk, Jesus døde for meg og deg, så vi kan nå det lovede rike, himmelen.

Min oppfordring til  deg i dag er: Hold blikket festet på Jesus og det han har gjort for deg! For husk: ”Med sitt eget blod gikk han inn i helligdommen en gang for alle, og vant en evig forløsning” (Heb 9,12)