Helvete

«Helvetesdebatten» raste i Norge etter at teologiprofessor Ole Hallesby i 1953 nevnte helvete i en tale på NRK. Folk ble veldig provosert, og til og med Time Magazine skrev om debatten som oppstod i Norge. Og temaet er ikke akkurat lettere å snakke om i dag.

Dette er likevel et tema Bibelen tar opp, og som heller ikke vi som kristne bare kan snike oss unna.

Fortapelse fremstilles som em reell mulighet både av Jesus og Paulus

Siden dette er et vanskelig tema, tok vi en prat med en mann som har tenkt mer enn de fleste rundt dette temaet. Bjørn Hinderaker er lærer ved Mediehøgskolen Gimlekollen, og studiet Kommunikasjon og Livssyn, der man er spesielt opptatt av slike vanskelige temaer innen kristendommen. Og han begynner han med en viktig presisering:

– Bibelen sier at Gud ønsker at alle mennesker skal bli frelst (1 Tim 2,4). Jesus kom – og ga sitt liv – for at vi ikke skal gå fortapt (Joh 3,16). Gud har gjort – og gjør –alt som står i hans makt for å frelse oss. Samtidig synes det like tydelig ut fra Bibelen at ikke alle blir frelst. Fortapelse fremstilles som en reell mulighet både av Jesus (Matt 7,14;13,42;23,33) og apostelen Paulus (Gal 5,21).

Bjørn tror det er mange grunner til at helvete er et vanskelig tema å ta opp.

– Det er jo ubehagelig å høre om dom og straff. Spesielt blir dette et sensitivt tema om man har kjære som er døde. Dessuten gjør det at vi har det så godt det vanskelig å ta opp temaet om helvete. Andre steder i verden roper man derimot etter noen som kan bringe rettferdighet.

En annen ting han mener gjør dette vanskelig å ta opp er at mange har en forestilling om helvete som djevelens «grillparty». Men en slik forestilling kan ifølge Bjørn ikke forsvares verken moralsk eller bibelsk.

Fjerner man Guds dom, vil både Guds rettferdighet og vårt ansvar falle bort

– Det er også viktig å huske at Bibelen bruker mye bildespråk på dette. At det kan være bildespråk gjør likevel ikke saken mindre alvorlig.

Bjørn gir eksempler på noen bilder som brukes:

–Søppelhaug, med forråtnelse, stank, ild og røyk. Ordet ‘gehenna’ (som oversettes med «helvete») refererer til Hinnom-dalen utenfor Jerusalem, en søppelplass, og assosiert med avguder og menneskeofring (Jer 32,35).
–Mørke – utenfor festen i Guds rike (Matt 8,12), med skam og anger («skjærer tenner»).
–Ild, ildovn og ildsjø, i lignelsen om ugresset Matt 13,42, og Åp 21,8 om at døden skal kastes i ildsjøen.
–Ødeleggelse (selve ordet «fortapelse»), det motsatte av liv.

Han presiserer likevel at det er de «gode nyhetene» om at vi er elsket, og at Jesus vil fri oss fra fortapelse (Joh 3,16), som er Bibelens sentrum.

– Guds dom over synd og ondskap er også nært knyttet til Guds godhet og rettferdighet. Fjerner man Guds dom, vil både Guds rettferdighet og vårt ansvar falle bort.

Guds dom vil være rettferdig

– Dessuten er tanken om fortapelse nært knyttet til Gud som kjærlighet. Gud har gitt oss muligheten til å avvise ham. I dette lys er fortapelsen en avvisning av Skaperen, og derfor av kjærligheten, og av alt godt, sant og vakkert.

Bjørn sier også at vi ikke vet hvordan Gud vil straffe, men at vi kan være helt sikre på at Guds dom vil være rettferdig.

Til slutt kommer han med to boktips. Det første er C.S. Lewis’ Den store skillsmissen, en fiksjonsroman som dreier seg om hvordan menneskers valg skyver dem bort fra å komme til himmelen. Den andre er Dante Alighieris Guddommelige komedie fra 1300-tallet. Det er et fantasifullt dikt om nedstigning til helvete (og oppstigning til himmelen), og beskriver hvordan de som ikke vil omvende seg rammes av sin egen ondskap.

Er du interessert kan du også lese mer om temaet her.

Foto: spacepleb på flickr