Guds løsning

Guds løsning

At Jesus døde på korset for dine synder, er Guds gave til deg. Har du tatt imot gaven?

iLivet

Solveig Øygard er utdannet økonom, og jobber på Fjellhaug internasjonale Høgskole.

Du har nok hørt det før: Gud har et stort ønske om å ha et nært og fortrolig fellesskap med deg. Det var tanken at du skulle ha det samme forholdet til Gud som Adam og Eva hadde i Edens hage før syndefallet.

Noen ting har  vi hørt så mange ganger at det føles overflødig. I andre tilfeller får vi det ikke inn i hodet – eller hjertet – selv om vi har hørt det om og om igjen. Kanskje virker det fjernt fordi du ikke selv har erfart det som omtales. Guds ord blir ikke mindre sant eller viktig av den grunn! Be Den Hellige Ånd om å vise deg mer av hva som ligger på hjertet til din himmelske far.

Vi skulle vandre rundt i den samme hagen som Gud selv

Så tok Herren  Gud mennesket og satte det i Edens hage til å dyrke og passe den. Og Herren Gud ga mennesket dette budet: «Du må gjerne spise av alle trærne i hagen. Men av treet til kunnskap om god og ondt må du ikke spise. For den dagen du spiser av det, skal du dø.» (1 Mos 2,15-17)

Da hørte de lyden av Herren Gud som vandret omkring i hagen i den svale kveldsbrisen. Og mannen og kvinnen gjemte seg for Herren Gud blant trærne i hagen. Men Herren Gud ropte på mannen og sa: «Hvor er du?» (1 Mos 3,8).

Tenk at Guds  opprinnelige plan var å ha et slikt forhold til oss; vi skulle vandre rundt i den samme hagen som Gud selv, hvor det ville være helt naturlig å snakke med ham ansikt til ansikt. Det er velkjent at Adam og Eva valgte å spise av treet til kunnskap om godt og ondt, selv om dette var imot Guds vilje (1 Mos 3,1ff).

Gud er redd for at de skal leve evig med denne beslutningen

Herren Gud sa : ”Se! Mennesket er blitt som en av oss og kjenner godt og ondt. Bare det nå ikke strekker hånden ut og tar av livets tre også, så det spiser og lever evig!” Herren Gud sendte mennesket ut av Edens hage for å dyrke jorden, som det var tatt av. Han drev mennesket ut, og øst for Edens hage satte han kjerubene og det flammende sverdet som svinges uten stans. De skulle vokte veien til livets tre.” (1 Mos 3,22-24)

Gud hadde bestemt at mennesket skulle dø dersom de spiste av kunnskapens tre. Dødsstraff. Det er tankevekkende at Gud ser så mørkt på menneskets valg at han er redd for at de skal leve evig med denne beslutningen. Gud er ikke bare ute etter å straffe mennesket, selv om rettferdighet er i kjernen av Guds vesen.

Han gjør også  noen trekk for å sørge for at livets tre ikke er tilgjengelig for menneskene; kjeruber settes til å vokte veien til livets tre, i tillegg settes det opp et sverd med flammer som svinges uten stans. Syndefallet fikk konsekvenser og vi har naturligvis aldri levd uten disse konsekvensene. Det kan derfor være vanskelig å fatte hvordan det egentlig skulle vært.

Har du tatt imot gaven?

Det som er  fantastisk med vår far i himmelen, er at han ikke vender oss ryggen selv om vi har gått på en skikkelig smell. Gud ville snakke med Adam og Eva selv etter de hadde syndet. Han elsker deg så høyt at han ikke orket tanken på å leve uten deg til evig tid – uten det nære, fortrolige og perfekte fellesskapet.

Synden kom inn i verden på grunn av ett menneske, og med synden kom døden (…) Adam er her et motstykke til ham som skulle komme. Men med nåden er det annerledes enn med fallet. På grunn av den enes fall måtte de mange dø. Men nåden, Guds gave, er noe uendelig mye større: Den gis i overflod til de mange på grunn av nåden fra det ene mennesket Jesus Kristus (…) For slik som synden hersket gjennom døden, skal nåden herske gjennom rettferdigheten og gi evig liv ved Jesus Kristus. (Utdrag fra Rom 5)

At Jesus døde  på korset for dine synder, er Guds gave til deg. Har du tatt imot gaven? Da er du Guds barn og du skal du få leve evig med Gud. Du vil få oppleve ham på så nært hold som Adam og Eva fikk i Edens hage. Det eneste du trenger å gjøre, er å tro at du trenger Jesus og at han døde for nettopp deg.

Neste onsdag skriver Solveig om hvordan Guds plan for oss ikke bare er på vent, men begynner allerede nå.

 

Foto: Moyan Brenn på flickr.com