Gud er et trygt anker

Hvis du noen gang har sett en film hvor et skip eller en båt blir mørbanket av en nådeløs storm, har du et slags bilde om viktigheten av et anker.

Når havet er røft og vinden er sterk, er det bare et anker som kan forhindre at et skip driver bort uten retning eller havner i fare – eller verre; at det grunnstøter.

Gud virket fjern

Da jeg var liten opplevde jeg mye motgang blant venner. Jeg ble holdt mye utenfor, og på et tidspunkt hadde jeg ingen venner. Livet var tøft, og dette preget min psykiske helse. Gud virket fjern i stormen, men takket være «ankeret» kom jeg meg igjennom den.

Paulus bruker båtmetaforen for å beskrive vår tro og vår sjels frelse etter truende advarsler om den faren som omringer kristne. Han kommer med en bra påminnelse om hvem Gud er.

Uten Gud vil vi mennesker drive gjennom livet uten «et sikkert anker.» Kanskje har du opplevd noe slikt i ditt eget liv.  Det skal ikke noe mer til enn en tragedie eller et forferdelig tap, og i ett eneste øyeblikk innser du at tryggheten og sikkerheten din bare var fantasier.

Slike øyeblikk får deg til å innse hvor mye du trenger Gud. Du trenger hans trofasthet som alltid står fast.

Et sikkert og fast anker for sjelen

Som fiskerdatter vil jeg bare tilføye at det er lurt for alle fiskere å ha et anker i lommen, når fisken biter kaster du ut ankeret.  Alle fiskere velger ut sin sikkerhet selv, akkurat som vi mennesker velger om vi trenger Gud eller ikke.

Gud er et sikkert og fast anker for sjelen. Uansett hva livet ditt vil bringe, vil ankeret alltid stå fast.

«Da Gud så ville vise løftets arvinger desto mer klart hvor urokkelig hans vilje er, innestod han for det med ed, for at vi skulle ha en sterk trøst ved to urokkelige ting, som utelukker at Gud kunne lyve – vi som har tatt vår tilflukt til å gripe det håp som ligger foran oss. Dette har vi som et anker for sjelen, et som er trygt og fast og når inn til det som er innenfor bak forhenget, der Jesus gikk inn som forløper for oss, han som ble yppersteprest til evig tid etter Melkisedeks vis.» (Heb. 6,17–20)