Grønn av misunnelse

Det er lettere å si «man» enn «jeg» når det er snakk om misunnelse. For det gjelder jo ikke meg. Jeg er ikke misunnelig. Jeg unner alle alt alltid. Det hadde vært fint om det var sant. Det er det ikke.

Vi kan skille mellom to typer misunnelse. En av de er den hvor vi sier «Ah, jeg misunner deg den turen», eller «Den jakka, den skulle jeg gjerne hatt». Dette er kanskje mer en måte å uttrykke seg på enn misunnelse. Det handler mest om at vi godt kunne vært på tur selv, enn at vi ikke unner en annen person denne turen. Det er ganske overfladisk.

En følelse som fungerer som gift for oss

Den andre typen,  den farligste, er den som blir liggende å gnage. Den som liksom ikke kommer ut, men likevel er der. Som vi nesten ikke spøker med engang. Følelsen som minner oss på alt vi ikke har. Den som får oss til å se på andre som de vi helst skulle vært. Følelsen som får oss til å føle oss dårligere enn andre. En følelse som fungerer som gift for oss.

I Bibelen listes misunnelse flere ganger opp sammen med lite hyggelige ting. Sammen med ord som hor, hykleri, falskhet, ondskap og sladder. Der står misunnelse. Ikke at det ikke passer. Det er det det gjør. Gud veit at det ikke er bra for oss å misunne. Å ønske å ha noe vi ikke har. Å ønske å være noen vi ikke er. Å glemme å være takknemlig for det vi er, og for det vi har. Å glemme hvem som har satt vår verdi. Han veit at vi ikke har godt av det. Derfor advarer han oss mot det.

Et av de budene handler også om det.
«Du skal ikke begjære din nestes hus. Du skal ikke begjære din nestes kone, slaven eller slavekvinnen hans, oksen eller eselet hans eller noe annet som hører din neste til.»

Så hva nå? Vi veit det er en stygg følelse vi ikke burde kjenne på. Er løsninga å late som ingen ting? Late som det ikke gjelder oss? Late som vi er perfekte kristne som alltid elsker andre med et helt og rent hjerte?

Gled dere med de glade

Nei. Da hadde  vi vært like langt.

Vi kan ikke late som den ikke er der. Vi må vi erkjenne det, gå til Jesus. Han visste om det før vi visste om det selv, så det kommer ikke som noe sjokk på han.

Jeg tror ikke det går automatisk, at misunnelsen forsvinner uten videre. Jeg tror vi aktivt må vende oss bort fra det. Tenke annerledes, med Guds hjelp. Kanskje må vi begynne med å tenke annerledes om oss selv?

Like godt som  Jesus veit om synden vår, veit han også at vi ikke blir syndfrie før han kommer igjen. Men han vil at vi skal gå med han, og han har gitt oss seg selv som forbilde. «Gled dere med de glade», står det i Romerbrevet 12,15. Jeg tror glede betyr glede. Ikke glede utenpå, men misunnelse på innsiden.

Ill.foto: ©farsh – Fotolia.com