Fra jenter til jente – noen erfaringer med skam

Hva er skam for deg? Har du noen gang tenkt over skammen i ditt liv? Har du noen gang delt den med noen?

I månedens jentesnakk har jeg intervjuet Marie Cecilie (23) og Eli (24), om skam. Begge bor for tiden i Oslo går på sitt siste år på sykepleien. De  forteller om sine erfaringer med skam. Hva de forbinder med skam, hva de skammer seg over, og hva man kan gjøre med skammen. Kanskje du kjenner deg igjen i noe?

– Hva forbinder du med skam?
– Det er diffust, men likevel så kjenner jeg godt når skammen kommer. Det en følelse som skyller over meg og forteller meg at noe skulle vært annerledes. Som regel er det jeg skammer meg over skjult inni meg, noe bare jeg kjenner til, sier Marie Cecilie.
– Det er lett å tenke at det bare er jeg som har det sånn og ingen andre.

– Skam bringer frem negative følelser rettet mot meg selv, forteller Eli. Hun fortsetter, – De negative følelsene handler om meg som den personen jeg er, og det jeg gjør eller sier. Skamfølelsen er ubehagelig.

Frykt for å bli avvist

Jeg spør hva jentene opplever som, eller har opplevd som skamfullt. Marie Cecilie forteller at de hun var yngre, fra 13-årsalderen og noen år oppover, var det noen i miljøet hjemme som ikke alltid var så greie mot de kristne. Da opplevde hun en slags konflikt rundt troen sin.
– Jeg tenkte med meg selv at det hadde vært enklere om jeg ikke var kristen. Det gjorde at jeg skammet meg litt overfor Gud. Jeg ønsket jo egentlig ikke å være skamfull over han. Andre ganger opplever jeg skam over den jeg er, sier hun. 

– Jeg kan oppleve at jeg ikke er så frimodig som jeg skulle ønske, sier Eli. Hun sier det hender hun skammer seg litt over det. Når hun ser rundt seg er det så mange frimodige kristne mennesker. For eksempel de som tør å stå på gaten å snakke høyt om Jesus.  

Eli forteller videre:
– Jeg har vært i miljøer der normalen er å være kristen, for eksempel på videregående. Nå som jeg har vært i flere praksisperioder gjennom sykepleien, der flestepartene av kollegaene mine ikke er kristne, har det vært skummelt å si hva jeg tror på. Jeg vil egentlig være stolt av troen min, og frimodig nok til å si det! Dessverre skjer det at jeg kan skamme meg over den. I miljøet på jobb er jeg ofte den eneste kristne. Jeg kan frykte det de andre tenker om meg hvis jeg sier jeg er kristen.

Begge tror skammen bunner i frykten for å bli avvist.

Ydmyke og sårbare

– Er skam noe man burde kvitte seg med?

Både Eli og Marie Cecilie forteller om opplevelser med skam i perioder opp igjennom livet. Ingen av dem har opplevd å bli helt kvitt den. De tror skam er noe alle har i livet, en menneskelig sårbarhet.
– Det er også noe fint ved denne sårbarheten, sier Eli. – Den kan gjøre oss ydmyke.

Snakk om skammen

-Hva kan vi gjøre med skam?

– Tenker vi jenter at idealet er å være sterk? Spør Eli. – Noen ganger er det godt å være svak og sårbar, å få komme til noen som tar imot deg og aksepterer deg slik.

Marie Cecilie sier at selv om hun fortsatt synes det kan være vanskelig, er det ofte fint å dele om skammen. Hun anbefaler deg å fortelle det til noen du stoler på. Kanskje en venn, en kjæreste, en far, mor, en sjelesørger eller forbeder.
– Eller selvfølgelig Jesus, som alltid er der for å høre på deg, sier hun. -Til Han slipper du å tenke på at du må forklare så godt. Han forstår. Han skjønner deg uansett.

Selv om det kan være vanskelig og skummelt å si det til noen, kan skammen bli enda vanskeligere om man ikke gjør det. Kanskje tror vi at om vi viser våre sårbarheter, vil andre slutte å like oss?

Marie Cecilie forteller at det motsatte ofte skjer «Sånn har jeg det også!» er en reaksjon hun har møtt flere ganger. Når vi snakker høyt om vår skam, må vi på en måte akseptere den, omfavne den. Da er det også enklere å akseptere andres sårbarhet.

Jesus tåler skam

Jesus tåler å høre om vår skam. Han tåler at du er svak. Kvinnen ved brønnen, Sakkeus, kvinnen som ble tatt i hor og disiplene, opplevde det. Jesus visste om deres skam, og han elsket dem! Jesus hjalp dem fra selvforakt til selvrespekt.