Gjennom reiser har jeg fått møte, og blitt kjent med kristne rundt om i verden som opplever forfølgelse. Disse menneskene har vist meg en så stor kjærlighet og hvordan vi kristne er ment til å være en familie og en kirke, til tross for ulike liv.

Noen av barna hadde sett foreldrene bli drept, mens andre levde i en konstant frykt for at foreldrene kunne bli drept eller skadet.

Takknemlighet

I Colombia fikk jeg bli kjent med barn og ungdom som bor på et senter fordi familien, eller de selv, er i fare på grunn av sin tro. Det var sterkt å se hvordan de lovpriste og æret Gud med alt, til tross for alt de hadde opplevd.

Noen av barna hadde sett foreldrene bli drept, mens andre levde i en konstant frykt for at foreldrene kunne bli drept eller skadet.

Hvis vi spurte barna om de hadde det bra, svarte de at de hadde det bra takket være Gud. De viste meg hvor viktig det er å takke Gud for alle hverdagslige ting, for dem var ingenting en selvfølge og de var helt avhengig av Gud.

Risikerer livet for Jesus

En gutt på bare 16 år vi fikk bli kjent med sa følgende: «For meg er forfølgelse trosstyrkende, for det beviser at Guds ord er sant.» Denne gutten var fra et gerilja-styrt område i Colombia, der det er farlig å være kristen.

Han fortalte oss at han selv ønsket å bli misjonær i denne landsbyen senere i livet, selv om han vet at han risikerer livet.

Vi sitter med en bedre historie som vi kan få lov til å dele med mennesker rundt oss, uten store negative konsekvenser.

Dette setter ting i perspektiv. I land med forfølgelse setter kristne sitt eget og familiens liv i fare på å dele troen. På tross av dette er de så frimodige og ønsker å dele evangeliet til alle de møter. De har virkelig forstått kraften i evangeliet.

– Evangeliet er gode nyheter

Hvorfor er det sånn at vi i Norge skammer oss over å dele evangeliet, når det vi risikerer er et dårlig rykte eller en uhyggelig kommentar?

Evangeliet er gode nyheter. Vi sitter med en bedre historie som vi kan få lov til å dele med mennesker rundt oss, uten store negative konsekvenser. Dessverre holder menneskefrykten oss ofte igjen fra å dele, og det er et stort problem her i Norge.

Forfølgelse drar mennesker ofte nærmere Gud, mens forførelse drar mennesker lenger bort fra Gud.

Vi trenger å se på våre forfulgte søsken som eksempler og forbilder i tro og frimodighet, og be om at Gud skal sette oss fri fra menneskefrykten som binder oss.

Førførelse vs. forfølgelse

I Norge har vi forførelse i stedet for forfølgelse. Kristne blir gradvis dratt vekk fra troen. Dette er en skummel greie siden det er så vanskelig å legge merke til.

Vi er så opptatt med vårt eget liv, og vil gjerne ha all kontroll selv. Forfølgelse drar mennesker ofte nærmere Gud, mens forførelse drar mennesker lenger bort fra Gud.

Vi er kalt til å stå sammen med våre forfulgte søsken og dette kan vi gjøre gjennom bønn. I Hebreerbrevet 13,3 står det «Husk på dem som sitter i fengsel, som om dere var lenket sammen med dem, og husk på dem som blir mishandlet, som om det gjaldt deres egen kropp».