UP Tilbake
Flyr klinikken til Jaja

Flyr klinikken til Jaja

 – Etter å ha tilbragt flere timer som tolk sammen med pasientene og sett utallige tenner bli trukket ut er jeg nå 100% kurert for tannlegeskrekk, forteller MAF-pilot Eivind Johannes Lindtjørn i denne skildringen fra Rufiji-deltaet.

Misjon

Misjon

Misjon er spalten hvor du kan lese om misjonsprosjekter, misjonærer og misjonsland som har tilknytning tilNorsk Luthersk Misjonssamband.

Jaja i Rufiji-deltaet er ett av mange steder MAF besøker med helse- og evangelistteam.

Jaja er navnet på en liten plass jeg har skrevet om tidligere på min blogg, og jeg har blitt fascinert og berørt av dette utilgjengelige området med så mange mennesker. Denne lille landsbyen som ligger helt ute ved Det indiske hav, midt i et stort elvedelta. Lørdag 12. mars var jeg der igjen og fikk et dypere innblikk i nøden og behovene i Rufiji-deltaet og Tanzania generelt.

Spontantolk
Helse-teamet vi flyr dit er fra Ungdom i Oppdrag. Legen denne gangen, Kathy, var en mange-årig misjonær som til vanlig arbeider i Sør-Sudan. Hun og mannen Bret er nå på et kortere opphold i Tanzania for å hjelpe til. Siden de ikke kan swahili ble jeg spurt om å være tolk mellom lege og pasient. Man får brynt seg på mye som misjons-pilot, og jeg har vel ikke lært så mange nye rare ord siden jeg gikk på språkskolen. Fram til lunch var Kathy tannlege og så til pasienter med tannproblemer. Det er et enormt problem i distrikts-Tanzania. Her kan tannbetennelser føre til døden. Betennelsen går så langt at den går i blodomløpet og gir hjertefeil.

Vi så noen pasienter med symptomer på dette. I et rom med et vindu og en maglite som eneste lyskilde ble det satt bedøvelse og trukket tenner. Folk som har gått i månedsvis med forferdelig tannverk forlot rommet med et lettelsens, dog noe skjevt, smil. Etter å ha tilbragt flere timer som tolk sammen med disse pasientene og sett utallige tenner bli trukket ut er jeg nå 100% kurert for tannlegeskrekk. En norsk tannklinkk er et spa i forhold og jeg blir minnet på hvilket fantastisk helsevesen vi har i Norge.

Triste skjebner
Etter lunsj er det tid for andre pasienter: Gravide, barn, malariasyke, tuberkulose, grå stær m.m. En ung kvinne i begynnelsen av 20-årene er bare skinn og ben. Hun sier hun hoster blod, og sammen med andre symptomer mistenker legen raskt den typiske kombinasjonen tuberkulose/AIDS. Hun bor nå hos bestemoren etter at mannen druknet på havet. En av mange triste skjebner vi møter denne dagen.

Andre pasienter har sykdommer som kan kureres med medikamenter teamet har med. Noen av pasientene Kathy ikke kan gjøre noe for, tilbyr hun seg å be for. Noen takker ja, andre nei. Det er en spesiell steming i rommet når legen ber en rolig bønn for den syke. Mange eldre pasienter har grå stær, en øyesykdom som gjør helt blind, men som ofte lett kan opereres. Vi håper om ikke lenge å kunne fly inn øyekirurg som kan behandle flesteparten av disse.

Eneste helsetilbud
Dette månedlige klinikkbesøket er alt disse menneskene har av helsetilbud. Det tar dem mer enn en hel dagsreise til fots og i båt å komme til nærmeste sykehus. Tanzania er det landet i verden med færrest leger per innbyggere, og eneste måten å gi menneskene i disse avsidesliggende områdene et minimum av hjelp er disse mobile klinikkene.

Foto: Eivind Johannes Lindtjørn

Denne saken er hentet frautsyn.no

Siste fra hver kategori