Flinke jenter sier alltid ja

– Før var jeg ei flink jente. Jeg strakk meg veldig langt for å please andre, og sa alltid ja til ting hvis jeg hadde tid. Hvis jeg ble spurt om noe i kristne sammenhenger sa jeg alltid ja, og tenkte at Gud ville bruke det, forteller Gunhild. Nå er hun ikke flink jente lenger, ikke på den måten i alle fall.

Gunhild var ei musikkjente. Hun hadde gått tre år på Kongshaug, studert musikk på Fjellhaug og etterpå gikk hun på Bårdarakademiet i Oslo.

– Det var en hektisk periode før jul, og vi hadde masse forestillinger. Jeg hadde akkurat kommet meg gjennom det siste jeg måtte klare, før jeg fikk influensa, sier hun. Det viste seg snart at det var noe mer enn influensa, og Gunhild ble ikke frisk igjen. Etter et halvt år med hyppige besøk hos både lege, kiropraktor og akupunktør fikk hun diagnosen ME, kronisk utmattelsessyndrom.

– Når du jobber med musikk kan du alltid bli bedre, det er lett å tenke at du aldri kan øve nok. Jeg var veldig utholdende og hadde presset meg selv over lang tid. Stress over lang tid hadde svekket immunsystemet mitt, og da jeg fikk en infeksjon i kroppen klarte derfor ikke immunsystemet å gjøre jobben sin. Jeg har forstått i ettertid at utholdenheten min var med på å gjøre meg syk, forklarer Gunhild.

Det er fantastisk å hjelpe andre mennesker til å få energien tilbake, når jeg har opplevd hvor deilig det var selv

Hverdagen med ME var en stor kontrast til livet som aktiv musikkjente på Bårdar. – Jeg hadde vondt i kroppen, og lå mye i senga. Hvis jeg skulle på butikken var det dagens aktivitet, og jeg måtte ha med trillekoffert fordi jeg ikke orket å bære varene hjem igjen. Jeg var svimmel, og gikk så sent over gangfeltene at det ble rød mann før jeg var over. Det er en ekstremt merkelig utmatta følelse, sier Gunhild, som heldigvis kan snakke om disse hendelsene i fortid. Nå er hun frisk, og erfaringen fra ME-tiden har hun nå tatt med seg inn i jobben som LP-instruktør. (se faktaboks)

Hovedgrunnen til at Gunhild ville bli instruktør i The Lightning Process var at ei god venninne hadde ME samtidig som henne. Etter å ha vært så syk at hun måtte sitte i rullestol, kom hun springende mot Gunhild etter å ha vært på LP-kurs. Det gjorde Gunhild nysgjerrig.

– Hva er motivasjonen for å holde slike kurs?

– Det er fantastisk å hjelpe andre mennesker til å få energien tilbake, når jeg har opplevd hvor deilig det var selv. Det er motiverende, og svært meningsfullt å hjelpe andre til å gjøre nyttige oppdagelser i sine egne liv. For meg har det vært viktig å oppdage at man har et valg om å si nei, eller ja. Det er ingen andre som vet akkurat hvordan du har det, så det er bare du som kan sette de grensene. Og, så engasjerer det meg å snakke om perfeksjonisme. Det er viktig å være fornøyd med seg selv, og si ”det jeg gjorde nå var bra”.

Før du kan gjøre noe for andre, så må man ha det bra selv

Gunhild er fortsatt ei aktiv musikkjente. Men, nå er prioriteringene og innstillingen hennes annerledes enn før. Hun vil ikke være den typiske flinke jenta lenger.
– Det er en ressurs å ha engasjement, men før jeg sier ja spør jeg nå meg selv om dette er noe jeg gjør fordi jeg har lyst, eller fordi jeg må eller burde gjøre det. Før gjorde jeg mye fordi jeg følte at jeg måtte, og det er ikke sunt å ha for mange av de tingene i livet. Før du kan gjøre noe for andre, så må du ha det bra selv. Det er det viktigste å bruke utholdenheten din på. Vær raus med deg selv, sier Gunhild.

Foto: Privat