Når vi snubler og synder mot Gud og medmennesker, føles det ikke akkurat som at man er en god kristen. Hadde vi ikke sluttet med sånt, nå som vi ønsker å følge Gud og hans bud? I fortvilelse tenker man for seg selv: «Er jeg egentlig frelst? Det føles nemlig ikke som jeg fortjener nåden.»

Ny hver dag

Du har kanskje hørt at «nåden er ny hver dag»? Det står ikke nøyaktig i Bibelen, men vi finner noe som ligner ganske mye:

Herren er nådig, vi går ikke til grunne. Hans barmhjertighet tar ikke slutt, den er ny hver morgen. (Klagesangene 3,22-23)

Det betyr at når vi gjør nye feil, så har vi ikke misbrukt den ene sjansen vi fikk. Det er nye sjanser å få for hver dag som går, men jeg tror også det er mulig å misforstå det.

For om nåden er ny hver dag, bør man også sørge for at man får den hver dag. Det kan skape en usikkerhet. Er jeg «innenfor» i dag, slik at jeg får nåde? Eller er det siste jeg gjorde en synd, slik at jeg er utenfor?

Nåden deles ikke ut etter et dagsregnskap. Da blander man loven inn i bildet. Det er fort gjort å spørre seg selv: «Er jeg verdig til å kalle meg en kristen i dag, mon tro?»

De ble verdige ved å høre og ta imot budskapet.

Kongssønnens bryllup

Gud spør ikke om noen verdighet fra vår side. Jesus viser dette i lignelsen om kongssønnens bryllup. Kongen inviterte gjestene til bryllupet, men de ville ikke komme! Kan du tenke deg å si nei til et sånt festmåltid?

Det står videre at «de innbudte var ikke verdige» (Matteus 22,8). De var uverdige fordi de ikke tok imot budskapet – de brydde seg ikke.

Nå gjør kongen noe rart. Han sier til tjenerne at de skal invitere alle de finner.

Og tjenerne gikk ut på veiene og samlet alle de kunne finne, både onde og gode, og bryllupssalen ble full av gjester. (Matteus 22,10)

Dette var ikke spesielt utvalgte folk som var ønsket i bryllupet fordi de var verdige. Det var både onde og gode. De ble verdige ved å høre og ta imot budskapet.

Vi må derfor ikke tenke at vi må sørge for å være verdige, før vi kommer fram for Gud.

Vedvarende

Nåden er ny hver morgen, men det er også sant at den er vedvarende.

Et øyeblikk varer hans vrede, hele livet varer hans nåde. (Salme 30,6a)

Når vi synder, må vi omvende oss. Det betyr ikke at vi har falt ut av nåden på grunn av én enkelt synd. Det er ikke bare når man blir en kristen at man må omvende seg. Det må skje stadig, selv når man er en kristen.

Du har ikke blitt kristen 365 ganger det siste året. Det er nok å bli det én gang, og Jesus vil være nær deg.

Hold dere nær til Gud, så skal han holde seg nær til dere. (Jakob 4,8)

Å leve i nåden er ikke som å leve i et strengt regime, men et kjærlighetsforhold til Gud. Han som vi får lov å kalle far.

Nåden er stabil når vi er ustabile.