Ordet ‘stolt’ brukes i mange ulike situasjoner. Man kan være stolt over resultatet på matteprøven, eller stolt av lagets innsats under fotballkampen. Mange foreldre er stolte av barna sine, og kanskje du har vært stolt av foreldrene dine også?

Dette høres ikke feil ut, men tvert imot ganske fint, gjør det ikke? Da kan vi undre oss over ordene vi leser i Jakob:

Gud står de stolte imot, men de ydmyke gir han nåde. (Jakob 4,6)

Vi vil jo ikke ha Gud imot oss, så skal vi slutte å være stolte? La oss se enda mer på hva Bibelen sier om saken.

Jesu Kristi kors

Paulus har i alle fall ikke sluttet med stolthet.

Men jeg vil aldri være stolt av noe annet enn vår Herre Jesu Kristi kors. (Galaterne 6,14)

Kanskje kjenner du det igjen fra første linje i lovsangen Kristus Og Ham Korsfestet? Ut fra dette ene verset kunne vi laget oss en liste over ting det er lov å være stolt av. Den ville sett omtrent sånn ut:

• Korset til Jesus
• Se forrige punkt

Så kunne vi avsluttet der, men så enkelt er det nok ikke. For om vi leser mer i Bibelen, ser vi at Paulus er stolt av flere andre ting:

• Han er stolt av svakhetene sine (2. Kor 12,9)
• Han er stolt av Herren (2. Kor 10,17)
• Han er stolt av korinterne (1. Kor 15,31)
• Og så er han svært stolt av korinterne i et senere brev (2. Kor 7,4). Bra jobba, korintere!
• Han er også stolt av tjenesten han har for Gud (Rom 15,17)

Det begynner å bli en lang liste nå. Hva skjedde med å bare være stolt av Jesu kors?

For å få øye på Guds storhet, må man innse hvor liten man er.

Kontekst er alt

Om vi leser versene før og etter, kan vi forstå mer. Det er en god huskeregel uansett hvor man leser. Paulus setter nemlig to ting opp mot hverandre.

For det som betyr noe, er ikke å være omskåret eller uomskåret, men å være en ny skapning. (Galaterne 6,15)

Den som er i Kristus er en ny skapning – ved hans død og oppstandelse – hans kors. Ingenting av det vi gjør eller er i oss selv, er noe å være stolt av. Å se ut som man klarer å følge loven i det ytre, er ikke noe grunnlag for å være stolt.

Det Jesus har gjort, og fortsatt gjør, med vårt indre – det kan vi med all frimodighet være stolte av.

Stoltheten er i veien

Hva nå med verset i Jakob? Også her ser vi at to ting settes opp mot hverandre: stolthet og ydmykhet.

Her er det ikke snakk om det å være stolt av Jesu kors, men av seg selv.

En stolt person vil ikke høre på hva andre har å si, selv ikke Gud, men hører bare på seg selv. Istedenfor å møte Gud med et ydmykt sinn og si la din vilje skje, kommer det arrogante la min vilje skje.

Det handler om å sette seg selv høyere enn andre – ja, høyere enn Gud. Stoltheten er i veien for å tro på Gud og hans nåde.

For å få øye på Guds storhet, må man innse hvor liten man er. Da kan ydmykheten vokse fram.

Så sier Herren: Den vise skal ikke være stolt av sin visdom, den sterke skal ikke være stolt av sin styrke, den rike skal ikke være stolt av sin rikdom. Men den som vil være stolt av noe, skal være stolt av dette: at han har forstand og kjenner meg. (Jeremia 9,23-24)

Vær klar over det

Når du har gjort noe du er skikkelig fornøyd med og kanskje litt stolt av, så bør du minne deg selv på at vi som kristne ikke trenger å prestere eller imponere verken andre mennesker eller Gud.

Vi har vår stolthet i Jesus Kristus, og ham korsfestet.