… er ærlig

Jeg er den viktigste «forkynneren» i mitt liv. Det er ikke fordi jeg holder så veldig gode taler, men fordi tankene mine har en enorm innvirkning på meg sjøl. Ofte tenker jeg ting som aldri ville kommet gjennom sensuren, og over tunga. Disse tankene kan være både om Gud, meg sjøl og menneskene rundt meg. Tankene kan gå mange forskjellige veier. Jeg kan for eksempel finne på ting om Gud som han aldri har sagt i sitt Ord, og jeg kan finne på ting om meg sjøl som ikke er sanne.

Alt som er bygga på løgn rakner til slutt

Ofte begynner det med at jeg tenker at Gud vil at jeg skal være på den og den måten. Så prøver jeg å overbevise Han (og meg) om at jeg er slik. At Gud blir særlig overbevist tviler jeg på, men det hender jeg er nær å overbevise meg sjøl. Heldigvis er det slik at alt som er bygga på løgn rakner til slutt. Når jeg får se sannheten om meg sjøl, kjenner jeg meg ganske naken. Jeg ser at jeg er en svak synder. En som ikke har noe å stille opp med overfor Gud.

Jesus gikk gjennom mye for å få fellesskap med nettopp deg. Han døde for deg og vil gi deg nåde akkurat slik du er. En disippel trenger ikke gjøre seg til for Gud. Vi får lov til å være ærlige for han. Ærlige med synder, ærlige med svakheter, ærlige med gleder, ærlige med sorger, og ærlige med sinne. Ærlige i takk og ærlige i bønn. Det beste er at Gud ønsker at du og jeg skal dele alt dette med han. Han vil at vi skal ha så nært forhold til han som mulig.

Ofte er vi redde for å være svake

Gud har ikke bare satt oss i relasjon til han, men også til andre troende. I dette felleskapet hender det rett som det er at vi snakker usant om hvem vi er. Det kan være mange grunner til dette, men ofte er vi redde for å være svake. Når jeg hever standarden ved løgn er det sannsynlig at andre må lyve om hvem de er. Slik bygger vi opp urealistiske forventninger til oss sjøl og hverandre. Det kristne fellesskapet er et fellesskap av tilgitte syndere. De andre er like avhengige av Jesu nåde som du er. Da virker det litt teit at vi så lett gjør oss til noe annet enn vi er for å passe inn. Hvis vi er ærlige med at vi er svake, vil dette styrke fellesskapet.

En disippel er ærlig. Vi disipler vet at vi trenger – og får – nåde, akkurat slik vi er. Da er det ikke nødvendig å lyve om hvem vi er, verken for Gud, oss sjøl eller andre mennesker.

En disippel er en som følger Jesus. I serien «En disippel…» tar vi opp noen sider ved det Bibelen forteller oss skal kjennetegne en disippel.