I de første ukene av førstegangstjenesten kjente jeg på en sterk ensomhet. Selv om jeg var omringet av mennesker hele tiden, var det som om jeg var helt alene.

Jeg følte aldri at det var noen som virkelig var interessert i å bli bedre kjent med meg.

Jeg søkte Gud enda mer enn før, fordi jeg virkelig lengtet etter Hans kjærlighet, og kjærlighet generelt. Til slutt fant jeg Soltun soldatheim, og det ble redningen!

Ensom i mengden

Jeg har nettopp fylt utrolige 20 år og kommer fra byen Sarpsborg. 10. august 2023 satte jeg meg på flyet rettet mot Bardufoss lufthavn og hadde ingen anelse om hva jeg hadde i vente de neste månedene eller hvordan disse kom til å forme meg og min tro.

Det var vanskelig å finne sin plass i troppen. Vi var veldig få jenter, syv totalt blant mange gutter, og jeg følte aldri at det var noen som virkelig var interessert i å bli bedre kjent med meg.

Jeg leste morgen og kveld, noen ganger også på dagtid, så gikk jeg veldig ofte “Prayer walks”

Selvfølgelig var alle hyggelige og snille. Det var ingen som plaget meg og heller ingen som stengte meg ute, men jeg kjente fortsatt på en tyngende ensomhet, og noen ganger følte jeg meg også usynlig og ubetydelig.

Bedre kjent med Gud

Dette resulterte i at jeg brukte mer av den ledige tiden jeg hadde til heller å bli bedre kjent med Gud, og å fortelle meg selv at jeg ikke trengte noen andre enn Han.

Jeg leste morgen og kveld, noen ganger også på dagtid, så gikk jeg veldig ofte “Prayer walks” – gåturer hvor jeg enten hørte på lovsang, snakket med Gud eller gjorde begge deler. Den slitsomme tilværelsen fikk også bønnelivet mitt en del hakk opp.

Møtet med Soltun Soldatheim

Før jeg dro opp til nord hadde jeg hørt flere rykter om et kristent fellesskap kalt Soltun Soldatheim. Dette var visstnok et helgetilbud, der alle soldater kunne dra for å komme seg litt vekk fra kaserne-livet.

Her kunne man nyte godt kristent selskap, sove på digge madrasser og koble helt av. Jeg hadde lenge tenkt tanken, men ante ikke hvordan jeg skulle komme meg dit.

Lette på riktig sted

En dag da jeg bestemte meg for å dra på Kapellet, ble jeg endelig kjent med selveste Soltun-gjengen! Fantastisk flotte, Gudsfyllte og hyggelige mennesker som ikke lang tid etter, fikk meg med tilbake til hovedkvarteret Soltun.

Det som er så deilig med Soltun er at man kan komme akkurat som man er.

Soltun oversteg absolutt alle forventninger, og ble raskt et fast reisemål i helgene. Stemningen var til å ta å føle på og man var virkelig alltid velkommen.

– Avgjørende for min overlevelse i forsvaret

Det som er så deilig med Soltun er at man kan komme akkurat som man er. Enten du er supersliten og bare vil være alene, eller har lyst på tidenes spillkveld (man er gjerne begge deler i løpet av førstegangstjenesten).

Ikke minst er det et sted hvor man kan lære, diskutere og dele tanker om både tro og tvil. Soltun er for alle. Dette stedet har virkelig vært avgjørende for meg og min overlevelse i forsvaret, og plassen kurerte også ensomheten min.

Jeg har skaffet meg både minner og venner for livet. Og jeg har vokst enormt mye i troen! Jeg kommer virkelig til å savne Soltun med hele mitt hjerte.

P.S. Det med madrassene er helt sant!