Eneste kristne i familien

Jeg er den eneste kristne i min familie og det er vanskelig. Mamma og pappa diskuterer med meg, og vil ikke at jeg går for mye på kristne ting og sånn. Dette synes jeg er slitsomt og vanskelig.

Kjære deg!

Takk for at du skriver til iTro, om et tema som du ikke er alene om å oppleve. Det du beskriver er det en del barn og unge i Norge som opplever. De er den eneste kristne i sin familie. Det kan være vanskelig. Noen beskriver det som om man blir litt fremmed i sin egen familie, og som du beskriver: valg og prioriteringer blir ikke helt godtatt av de andre.

Snakk med Jesus

Jeg vil dele tre tanker med deg. For det første: Snakk med Jesus om hvordan du har det! Han er en du kan si alt til! Når vi ber, og snakker med Jesus så kan vi si ting akkurat som vi føler det, og ofte kan det være en god hjelp til å sortere tankene litt også.

Jesus ble ofte misforstått av de rundt seg. Venner og familie skjønte ikke hvem han var, og de utfordret han med vanskelige spørsmål. Så når du snakker med Jesus om dette, – så vet han faktisk hvordan du har det. Her er et par bibelvers du kan tygge litt på:

Hebr 2,8: Fordi han selv led og ble fristet, kan han hjelpe dem som blir fristet.

Salme 27,10: Om far og mor forlater meg, vil Herren ta imot meg.

Kristent fellesskap

For det andre: Det er viktig å finne seg et kristent fellesskap å være i. Om det er stort eller lite, om det er mye å velge i der du bor, det vet jeg ikke, men at det er viktig og fast være sammen med andre kristne, det er jeg overbevist om.

Er det noen i det kristne fellesskapet ditt som du kan snakke om dette med? Det kan være en leder for eksempel? Da kan du få støtte hos noen som vet litt hva du strir med.

Fortell hva du føler

Det siste rådet mitt er: prøv og behold en god relasjon til familien din! Be om at de andre i familien må få se Jesus, og be om å få være et vitne med livet ditt. Men det er ikke sikkert at det er hjemme du skal lufte alle meninger, eller diskutere alle små og store ting som har med troen å gjøre.

Kanskje du kan prøve å si at dette er viktig for deg, og at du ikke ønsker å diskutere/krangle om disse tingene, og at du håper de kan støtte deg og respektere deg. Det er jo ikke sikkert at de er helt klar over hvordan du føler det. Kanskje er det viktig for dem at de kan spørre deg om ting de lurer på, eller bli med å se det du er med på, så blir det mindre fremmed for deg.

Jeg håper disse punktene kan bli til hjelp for deg. Jeg ønsker deg all Guds velsignelse!