En uvanlig Oslo-jente
Kathrine fortalte om Jesus til Henriette. Nå forteller Henriette det videre til andre.
12. juli 2015
Dersom du (av en eller annen merkelig grunn) trenger en person
til å spise kyllingbein (og da snakker vi de fysiske beina, med klør)
eller blekksprut, så er Oslo-jenta Henriette den du ringer. Hun er nemlig ikke kresen når det kommer til matvaner. Men utenom spesielle matvaner, er Henriette lik veldig mange andre jevnaldrende ungdommer.
Ukene går i ett kjør, med både inn- leveringer, prøver, trening og andre fritids- aktiviteter. Med marka som nærmeste nabo, er ikke skiturene langt unna vinterstid, og for den sporty 17 år gamle jenta er det fint å ha kort avstand til badesteder sommers- tid. Familien hennes har bodd på Oppsal i generasjoner, og det skjer stadig vekk at eldre mennesker gjenkjenner henne på gata.
VENNSKAP
Selv om flere i familien hennes kaller seg kristne, så har hun ikke alltid selv hatt et bevisst forhold til dette med å leve som en kristen. For noen år tilbake endret dette seg, og mye av dette kan hun takke Kathrine for. Hun er leder i YoungLife, og ble kjent med Henriette gjennom konfir- masjonsundervisningen i kirken. Et godt vennskap ble starten på et race av flere gode minner.
Gjennom flere år har de to stått sammen i tykt og tynt, og
har vært på flere forskjellige leirer, shoppa sammen, strik-
ket, sett film, hatt latterkramper og sett utallige filmer. De har rett og slett bare kost seg. Sammen har disse to hatt et vanlig vennskap, Henriette på 17 år og Kathrine på 22 år.
Startskuddet for vennskapet skjedde etter Club flere år tilbake, og ettersom tiden har gått har hun vært med på mange kvelder med det som kan beskrives som kontrollert kaos. Hitmusikk, leker og fokus på Jesus er ingredienser for Club i Young- Life. Her kan alle komme, og terskelen er svært lav for å bli med på det hele.
– Det har vært mye lek og latter på Club, og det har vært ganske mange tårer. Man hører historier som man føler treffer en. Når man snakker om historier fra Bibelen, så er det ofte personlige historier fra den som prater. Og da kan man fort kjenne seg igjen i det, da. Og jeg syntes det var dritkult! Hele stemningen er bare helt fantastisk.
Kathrine skyter inn at dette gjorde Henriette engasjert i klas- semiljøet på skolen. Hun forteller også hvordan Henriette inviterte med seg venner på Club.
PRIORITERINGER
Skole, trening og fritidsaktiviteter tar en stor del av tiden til Henriette, og for mange kan mandager være ukens kjipeste dag. Men i motsetning til hennes jevnaldrende, er dette en av Henriettes favorittdager. Grunnen til dette er Cam- paigners, en slags bibelgruppe hver mandag. Her tar lederne i YoungLife med seg ungdommer de har fått en relasjon til, og sammen setter de av to-tre timer til å være sammen.
Henriette forteller ivrig om mandagskveldene. – Vi synger sanger, leser historier fraBibelen og prater om dem. Reflekterer rundt det vi leser. Vi leker, skravler og spiser godis etterpå. Blir bare kjent med hverandre, og har det gøy. Man er sam- men med andre, og mandager er en god start på uka takket være Campaigners. For å si det sånn, så nedprioriteres alt annet når det kommer til mandagskveldene med YoungLife.
Henriette sier at disse timene gjør at hun føler seg bedre. Gjennom bønn, bibel og å ha det koselig sammen med andre så skjer nettopp dette. Hun påpeker også at hun digger å ha folk rundt seg som liker henne for den hun er, ikke den hun prøver være. De fleste ønsker å være en ‘super- star’, men man finner ut at det er man jo ikke–og da er det deilig å ha et sted hvor man kan senke skuldrene og være seg selv.
STORE STEG
– Jeg har tatt et stort skritt inn i kristenliv- et takket være YoungLife. Det har hjulpet meg til å innse forskjellige ting. Forrige Campaigners så vi på hvordan vi kunne lese Bibelen med en bibelleseplan, og jeg ser at det er viktig. Og det er en utfordring man må ta med seg. Sånne ting har jeg lært gjennom YoungLife. Når det kommer til troa, så har det har vært vanskelig noen ganger, og det har vært ganske lett noen ganger. I de vanskelige periodene har det vært godt å kunne prate med lederen sin, for da blir det lettere. Når jeg har hatt det vanskelig, så har jeg hatt Kathrine med meg. Og det har vært utrolig deilig å høre hva hun sier. Det har vært veldig støttende å ha henne med meg.
Henriette forteller også om leirer hun har fått være med på, både i Norge og i USA. På disse turene har Kathrine og Henriette delt dobbelt- seng, og fått delt små og store minner sammen. En av de største milepælene var da de ba sammen for første gang. Dette skjedde siste dag på leir iUSA,ogbleenfintingdetok med seg hjem til hverdagen på Oppsal.
Kathrine sier seg enig i det Henriette sier, og påpeker ogsåhvordan det med å se hverandre jevnlig i hverdagen har påvirket de to. – Jeg får formidlet budskapet mye bedre fordi jeg kjenner Henriette, og fordi vi er venner. Jeg kan lettere vise henne hvordan man ber, leser Bibelen og sånne ting. Det har vært greit å komme tilbake igjen dagen etter, for jeg tror ikke Henriette hadde fulgt mitt eksempel av de første tingene jeg sa.
Kathrine forteller om Henriette som har vokst voldsomt mye de siste årene. Hvordan hun nå skjønner konseptet med at hun har fortalt om Jesus til henne, og hvordan hun nå forteller det videre. Kath- rine synes det er helt rått å se venninna hennes vokse slik!
