En dag i Kapernaum

Eller strengt tatt  er det vel ikke så nytt. Denne dagen i Kapernaum skjedde jo for ganske lenge siden. Det handler om mer enn å flette inn litt shopping etter forelesning, og rekke både middagsbesøk og bibelgruppe seinere på dagen.

Uten at det virker som en veldig big deal

I denne teksten,  som i bibeloversettelsen fra 2011 står under overskriften «En dag i Kapernaum», skjer det mye. Uten at det virker som en veldig big deal. Jesus starter dagen med å lære bort noe (antageligvis noe klokt og viktig) til folket. De ble slått av undring av hans lære, leser vi. Jesus talte med nemlig med myndighet. Ikke bare med myndighet i stemmen. Og mer enn med den vi får når vi blir 18. Men med myndighet fordi han er Guds Sønn.

Så møtte han en mann besatt av en uren ånd.

Noe jeg synes er kult er at det står at mannen som var besatt ropte med høy røst, og det der det står at Jesus truet denne ånden, står det bare «Jesus sa». Han trenger ikke rope høyest. Jesus har makt fordi Jesus er Jesus, ikke fordi han kan rope høyt.

De ba Jesus om hjelp, og da trådte han til

Videre går de  hjem til Simon. Der er svigermoren hans syk, og Jesus helbreder henne.
Det stod at de ba Jesus om hjelp, og da trådte han til.

Ved solnedgangen kom alle med sine syke. Jesus la hender på hver enkelt av dem, og helbredet de.

Les teksten i Lukas 4 og sjekk ut kule detaljer selv.

Det er vel ny dag, dag to, i kapernaum når Jesus sier dette: Han sier at han må videre (vers 43). Det må vi og av og til. Andre må også få høre hvem Jesus er. Han er big deal.

En dag i  Kapernaum hadde vært kult. Men det som gjorde denne dagen spesiell og innholdsrik var ikke Kapernaum, men Jesus.

Ill.foto:  Randall Niles på flickr