Å tilgi er en gave. Det kan være en gave som er vanskelig å gi, samtidig som det kan være en vanskelig gave å be om. Tilgivelse er på samme tid en ufortjent gave vi har fått av Gud gjennom Jesus.

Noen tillitsbrudd er enorme

Når jeg tenker på tilgivelse tenker jeg på svik og nederlag andre mennesker har påført meg. Jeg tenker på konkrete opplevelser, hendelser, ord og følelser som har brutt min tillit og tro til andre mennesker. Noen tillitsbrudd kan være så store at man ikke ønsker å gjenopprette tillitten og relasjonen.

Til tross for dette lærer Gud oss at vi skal elske vår neste som vi elsker oss selv. For å gjøre det, må man på en eller annen måte gjenopprette en balanse, og det å tilgi tror jeg er et viktig steg i den retning. Gud viser oss det perfekte bilde på denne gjenopprettelsen av balanse da Jesus døde på korset for våre synder; for å gjenforene Gud og menneskene.

Hvordan i alle dager skal vi klare å tilgi alt det et annet menneske kan påføre oss av smerte?

Jesus lærer oss å be «forlat oss vår skyld, som vi også forlater våre skyldnere» (Matt 6,12). Dette er en krevende og stor bønn. Hvordan i alle dager skal vi klare å tilgi alt det et annet menneske kan påføre oss av smerte? Hvordan i alle dager ønsker Gud at vi bare skal tilgi alt og alle? Jo, fordi han tilgir oss. Han tilgir hver enkelt en av oss som tror på Jesu død på korset for våre synder.

Om du og jeg har ”små” eller ”store” synder, har ingenting å si. Alt som betyr noe er at vi i troen på Kristus blir skyldfrie mennesker. Vi blir rettferdiggjort. Vi blir tilgitt av verdens hersker. Tenk det da! Gud som skapte himmel og jord. Gud som skapte deg og meg. Gud som er kjempeskuffet og lei seg for alt det grusomme som skjer her, lot sin egen sønn dø for at du og jeg skulle bli tilgitt og skyldfrie, og slik bli født inn i en ny relasjon til Gud. Det er himmelsk!

Å tilgi slik som Gud tilgir

Jeg skal på ingen måte bagatellisere noe du er blitt utsatt for, men uansett hvor ille denne synden er, så tilgir Gud det mennesket om det ber om tilgivelse; «dersom vi bekjenner våre synder, er han trofast og rettferdig, så han tilgir oss syndene og renser oss for all urett» (1 Joh 1,9). For meg har dette vært vanskelig å forstå, men det å innse at det største overtrampet i mitt eget liv, er noe Gud tilgir, og også ber meg om å gjøre, det var for meg en av de sterkeste møtene mine med Gud. Det å si til Gud at «jeg tilgir, slik også du tilgir, Herre!»

Det å la et nag man bærer slippe, lar oss komme nærmere Gud. For Gud lærer oss det. Han sier at vi skal elske vår neste som oss selv (Matt 22,39), og han lærer oss at vi skal kle oss i «inderlig medfølelse og være gode, milde, ydmyke og tålmodige, så dere bærer over med hverandre og tilgir hverandre hvis den ene har noe å bebreide den andre. Som Herren har tilgitt dere, skal dere tilgi hverandre» (Kol 3,12-13).

Gud tilgir deg. Tilgi andre du også.

«Vær gode mot hverandre, vis medfølelse og tilgi hverandre, slik Gud har tilgitt dere i Kristus» (Ef 4,32).