– Dette kan jeg jo faktisk tro på!

 

– Du var ateist da du begynte på skolen. Hva var grunnen til det?

– Jeg var overbevist om at Gud ikke fantes. Jeg hadde ikke noe forhold til Ham eller kristendommen, og kjente ingen religiøse på min alder. Jeg var nok også mye påvirket av miljøet jeg var i, der noen var ganske antireligiøse ateister. Vi så på kristendom som et onde mer enn et gode, blant annet med tanke på negative ting som er forbundet med kristendommen igjennom historien. Jeg tenkte for meg selv at kristne måtte være dumme som kunne tro på Gud oppi dette.

Jeg skjønte at jeg manglet balanse i argumentene mine

– Hva var det  som skjedde da du begynte på folkehøgskole, som gjorde at du fikk en så total omveltning på livssynet?

– Det som fikk størst betydning var nok at jeg fikk meg en veldig god kristen venn. Vi hadde mange gode samtaler, og jeg skjønte etter hvert at mye av min motstand egentlig baserte seg på fordommer og misforståelser. Jeg har alltid vært interessert i filosofi og religion, og jeg skjønte at jeg manglet balanse i argumentene mine. Det er også vanskeligere å si at kristne er dumme når du har fått en god kristen venn.

– I begynnelsen av  skoleåret mislikte jeg veldig at skolen hadde en så tydelig kristen profil, men etter hvert kom jeg med i miljøet og ble med på møter, ja til og med et par bønnemøter, bare for å se hvordan det var. Jeg var nysgjerrig og lurte på hvordan følelsen av å tro på noe var. Å være ateist er også en tro: Du tror at Gud ikke fins. Men å tro på Gud er jo helt annerledes. «Hvordan føles det?», spurte jeg meg selv, men jeg ville ikke innrømme at jeg egentlig hadde fått en lengsel etter å oppleve Gud.

Gjennom året som elev var Sondre med på møter og kristne aktiviteter. Etter ett år som elev søkte han som elevstipendiat og fikk et år til på Hurdal Verk. – Men jeg ville ikke tro. Jeg hadde vært tydelig på det jeg trodde på som ateist, og følte at det ville være et nederlag å bli kristen, sier Sondre.

Oi, det er faktisk Jesus jeg lengter etter!

– Hva var det  som fikk deg til å begynne å tro på Gud?

– Jeg var i London på høstferie og besøkte noen venner. Mens jeg gikk forbi kirker og kristne steder kjente jeg en dragning inn, og jeg gikk til slutt inn i et protestantisk kapell. Jeg hadde til og med lyst å sette med ned for å spille piano, og begynte å bla i Bibelen der inne. Jeg forstod det ikke først, men etterhvert gikk opp for meg:«Oi, det er faktisk Jesus jeg lengter etter!» Det var nærmest et sjokk for meg.

– Etter mye opp  og ned den neste tiden tok jeg mer og mer et valg om at jeg ønsket å bli kristen. Jeg begynte å be til Gud, og ba nok mest «Gud, hvis du finnes, så vis meg hvordan jeg kan bli kjent med deg!» Det føltes først veldig rart, men rundt to måneder etter Englandsturen skjedde det noe: Jeg begynte å få lyst til å lese i Bibelen. Jeg hadde jo lest litt før, men nå leste jeg med nye øyne. Jeg startet i Johannes Åpenbaring og begynte etterpå på evangeliene, og så mer og mer at dette hang sammen. Jeg tenkte «Dette kan jeg jo faktisk tro på!»

Jeg ønsker at Han skal være det viktigste i livet mitt

– I romjula kom  det endelige vendepunktet. Jeg leste hele Johannesevangeliet på en kveld, og underveis fikk jeg en voldsom opplevelse av Guds nærvær. Det kom så veldig sterkt over meg, og jeg visste og kjente at Gud var der i rommet mens jeg leste. Jeg stoppet opp, og bare lå og kjente på denne overveldende følelsen, som virkelig skylte over meg da jeg leste Johannes 17,9: «Jeg ber for dem. Jeg ber ikke for verden, men for dem som du har gitt meg, for de er dine.»

– Hvordan vil du si livet ditt har blitt forandret av at du har blitt en kristen?

– Det er en stor forandring bare å tro at Gud finnes og vil være med meg. Jeg ønsker at Han skal være det viktigste i livet mitt, og vil følge Ham og Hans plan. Jeg prioriterer helt annerledes: Nå spør jeg Gud om studier og om framtida. At jeg til høsten skal studere Kristendom på NLA i Bergen føler jeg at Gud har ledet meg til.

Synes det var et utrolig svar å få

– Jeg har også  begynt å be for folk. Jeg ber ofte i nuet når noen trenger det, eller jeg selv trenger hjelp. Synes det var et utrolig svar å få når jeg ba om at Gud måtte vise meg hvem han er, og så fikk jeg lyst til å lese i Bibelen. Det er jo logisk! Og jeg vet at mange har bedt for meg før jeg ble kristen. Det tror jeg har betydd mye.

– Hva tenker du om framtida?

– Det har blitt viktig for meg at Gud skal ha kontroll i livet. Jeg tror det blir fint å flytte til Bergen, har godt inntrykk av studentmiljøet i byen. I tillegg har jeg flere kristne venner fra tiden i Hurdal der. Det har også gått fint å fortelle venner og familie at jeg har blitt en kristen, avslutter Sondre.

Foto:Frode Nilssen