Jeg har levd mange år med tanken om at livet egentlig ikke var for meg.

Det var godt skjult for alle rundt meg, men hver kveld la jeg meg med det samme håpet: å ikke våkne igjen.

Droppet ut av VGS

Oppveksten min var kristen, men rundt konfirmasjonstiden tok jeg valg som ubevisst førte meg bort fra Gud.

Jeg havnet i miljøer som ikke var gode for meg, og etter hvert mistet jeg både retning, venner og meg selv. Som 16-åring droppet jeg ut av videregående fordi jeg innerst inne hadde gitt opp på livet.

Først da foreldrene mine forstod hvor ille jeg hadde det, kom jeg til psykolog. Jeg fikk diagnoser og hjelp, og noe ble bedre, men selvmordstankene forsvant ikke.

– Jeg ønsket å leve

Så skjedde det noe jeg aldri vil glemme.

En helt vanlig dag da jeg var ute og gikk, kjente jeg plutselig en varm følelse som startet i hodet, gikk gjennom hele kroppen og opp igjen. Det var så fremmed at jeg stoppet. Så kjente jeg en følelse jeg ikke kunne huske å ha kjent før – jeg ønsket å leve.

Den gangen trodde jeg det var hjelpen jeg fikk som endelig virket, men i dag kjenner jeg igjen Den hellige ånd sin kraft, og jeg vet at det var Gud som grep inn når ingen andre kunne hjelpe.

– Mistet meg selv mer og mer

Gud fikk ikke æren den gangen.

I etterkant jaget jeg adrenalin og distraksjoner. Så gikk jeg inn i et forhold som jeg trodde og håpet skulle være godt for oss begge. Det var fine øyeblikk, men jeg merket at vi ikke var gode for hverandre.

Var det dette kristendommen faktisk var?

Jeg mistet meg selv mer og mer.

Behov for Bibel

Midt oppi dette prøvde Gud hele tiden å nå ut til meg. Jeg lengtet hjem til Ham etter alle årene vekke. Først var det små tanker, men det ble mer og mer tydelig.

Plutselig fikk jeg et sterkt behov for å kjøpe meg en Bibel. Da jeg begynte å lese i den, ble jeg sjokkert. Var det dette kristendommen faktisk var? Dette er jo akkurat det jeg tror er rett!

Mest av alt ba jeg om at Gud aldri måtte la meg gå fra Han igjen

Sannheten traff meg dypere og dypere. Gud åpnet øyene mine og viste meg at Han er veien.

– Ordene mine ble til tårer

Jeg begynte å be høyt, og for første gang kjente jeg Den hellige ånd så sterkt at ordene mine ble til tårer. Gud var rett der, uansett hvor langt vekk jeg hadde gått.

Jeg ba om tilgivelse for å ha forlatt Ham, og mest av alt ba jeg om at Gud aldri måtte la meg gå fra Han igjen.

Fra da av begynte jeg for fullt å leve for Jesus, noe som innebar enorme endringer i livet mitt. Men det var ingen annen vei, jeg skulle følge Jesus. Og jeg fikk en fred jeg aldri hadde kjent før.

Livet mitt ble totalt forandret. Gud var trofast hele veien og det vil han alltid være. Den gamle meg er borte, og jeg er født på ny i Kristus.