– Det er vanskelig å være raus med andre hvis du er skikkelig streng og kravstor mot deg selv
Marte Brennsæter skriver om å være raus med seg selv og hva det kan føre til, i dagens jentesnakk.
Vi nærmer oss slutten av januar og du har kanskje (som meg) allerede rukket å stryke halvparten av nyttårsforsettene som handlet om å spise sunnere, trene mer, være mindre på mobilen og lese mer pensum.
Det er lett å være optimistisk og å gape over mye ved startstreken av et nytt år, men det er vanskelig å plutselig bli bedre på alt på en gang.
Ikke flere krav
Jeg vil spørre deg om en ting, kanskje behovet ditt akkurat nå ikke er flere krav til deg selv? Kanskje du ikke trenger flere regler for prøve å fikse den «perfekte» hverdagen? Kanskje du allerede er mer enn streng nok med deg selv?
Jeg har et forslag til deg.
Hva med å bli litt rausere med deg selv?
Å være raus med andre handler om å akseptere at ingen er perfekte, at vi er ulike og at det er en god ting. Å være raus med seg selv handler om å være glad for den du er og det du får til. Det handler om å ikke sammenligne seg så mye med andre, å våge å feile og å tilgi seg selv.
Raushet og nåde
Å være raus med seg selv er å være grei med seg selv.
Jeg tror at raushet er i nær slekt med det mer «kristne» ordet nåde. Nåde er å få noe du ikke har gjort deg fortjent til. Å være god med noen – på tross av.
Gud er nådig med oss, mer enn vi kan fatte. Og Gud ber oss om å vise nåde – å være raus – med hverandre. Men jeg tror det er vanskelig å være raus med de andre hvis du er skikkelig streng og kravstor mot deg selv.
Raushet smitter
Folk rundt deg merker det hvis du har skyhøye krav til deg selv, og det kan hende de blir litt stressa for hva du tenker om dem når de ser hvordan du behandler deg selv. Raushet derimot, det smitter.
Mange har sagt at man skal behandle seg selv som en god venn ville gjort. En god venn er raus. Når du er sliten etter en lang dag vil en god venn oppfordre deg til å slappe av, gjøre noe du har lyst til, som er bra for deg og som gir deg påfyll med energi.
Du trenger å være grei med deg selv for å ikke bli helt tappa.
En god venn vil ikke minne deg på alle tingene du burde gjort, alle oppgavene på to-do-listen eller alt du kunne lagt enda mer arbeid inn i den siste uka.
En retning for året
Poenget er ikke at jeg oppfordrer deg til å være lat eller droppe alt som er viktig, for det er heller ikke bra for deg i lengden. Men du trenger å være grei med deg selv for å ikke bli helt tappa.
Å være rausere med seg selv er kanskje ikke det mest konkrete og målbare nyttårsforsettet du har hørt om. Det handler kanskje mer om en retning enn et mål, men det synes jeg er en fin ting. Da er det kanskje lettere å gjøre det til en vane.
Og når det allerede er litt utradisjonelt, så kan du kanskje til og med begynne med det langt ut i januar og?