Den gode matpraten om viktigheten og det vanskelige med mat

Jeg er hjemme hos min gode venninne Esther Bergine B. Soteland. Hun studerer Klinisk Ernæring på UiO, og har et stort hjerte for andre – hun har lyst til å hjelpe mennesker ut av sykdom ved hjelp av rett mat og ernæring.

I den forbindelse hadde jeg lyst til å prate med henne, fordi jeg vet at både hun og jeg, og mange andre unge jenter kan ha hatt eller har et anstrengt forhold til mat. Jeg hadde lyst å få en prat om hva som er positivt med mat, hva som kan være med å skape et anstrengt forhold til det, og ikke minst se hvem Gud er i alt dette.

Før du leser videre: Dette er ingen fagtekst, men mer refleksjoner og erfaringer rundt dette temaet – en real jenteprat. Hvis du selv kjenner, eller vet om noen andre som har store utfordringer med mat eller har en form for spiseforstyrrelse, ta kontakt med en voksen du stoler på eller andre hjelpeinstanser. Det finnes masse god hjelp å få. Se faktaboks for lenker!

Den viktige maten

Jeg ser bort på Esther og stiller det første spørsmålet:

– Hvorfor er det viktig at vi får i oss nok mat i løpet av dagen?

Esther setter seg litt opp i sofaen og jeg kan se at hun blir engasjert: – Kroppen er sammensatt og kompleks. Alle systemer i kroppen jobber sammen og trenger næringsstoffer. Den er avhengig av mat! Karbohydrat gir energi, fett isolerer, gir varme og lagrer energi. Protein er viktig for kroppens vekst og regulering av ulike prosesser, og antioksidanter beskytter kroppens celler.

Esther stopper opp, tenker litt og sier videre: – Mat er også mye mer; det er en god ting, og ikke minst en sosialt ting. Det skaper fellesskap. I tillegg er det viktig å kunne unne seg noe godt, sier hun.

Den vanskelige maten

Videre kommer vi inn på hva vi tror kan være noe av grunnen til at mat kan oppleves anstrengende og vanskelig for unge jenter.

– Jeg tror det handler om hva vi fyller oss med; magasiner og blader – en falsk retusjert verden. Kroppen har blitt et symbol på psykisk og sosial mestring. Når man ser bra ut, mestrer man livet.

– I tenårene er det mye som er under forandring. Man skal finne identiteten sin, det er press på skolen om karakterer, kroppen får nye former og hormonene er i full sving. Dette kan gi en følelse av å miste kontrollen, og derfor kan maten bli en motvekt til dette. Inntaket av mat er noe vi selv kan ha kontroll over og det kan oppleves trygt og godt, sier hun med en litt trist tone i stemmen.

En usunn løsning

Både jeg og Esther har hatt perioder i ungdomstiden der det å spise lite var en greie. Det gav resultater på kroppen, og det opplevdes godt. Vi fikk bekreftelse av andre at vi så bra ut. Men likevel var ikke dette en sunn måte å søke bekreftelse på.

– Jeg er måtte innse at jeg aldri ville blir en strek. Det er så viktig å være glad i den du er! Ikke tell kalorier – kroppen trenger mat. Vi jenter er skapt forskjellige, med ulik forbrenning og ulik størrelse; Kroppene har ulike behov.

Så hvem er da Gud oppi alt dette?

I 1.Kor 6. 19-20 står det: Vet dere ikke at kroppen deres er et tempel for Den hellige ånd som bor i dere, og som er fra Gud? Dere tilhører ikke lenger dere selv. Dere er kjøpt, og prisen betalt. Bruk da kroppen til Guds ære!

– Kroppen er en gave fra Gud, som vi skal få lov til å bruke til hans ære. Vi er Guds tempel, kjøpt og eid av han som vet hva som er best for oss!

I 3. Joh.1: 2 står det: Min kjære, jeg ønsker at du på alle vis får være frisk og ha det godt, like godt som du har det åndelig. – Gud ønsker at vi skal ha det godt! Ja, vi er en del av Guds skaperverk, og hans tempel, men han vil faktisk at vi skal ha det bra – både fysisk og psykisk, og åndelig.

Gud er en Gud som tåler hele våre liv. Våre utfordringer og det vi ikke mestrer. La Gud få ta del i ditt liv, i din kropp og ditt forhold til mat. Han vil at du skal ha det godt, for du er hans verk!

La oss senke terskelen

Mot slutten av denne samtalen legger Esther til: – Det er helt normalt å ha tanker om mat, man har ikke et problem selv om man bryr seg om sunn og god mat, men det er når det styrer valg og livet, at det har fått for stor plass i oss. La terskelen være liten for å gå og snakke med noen om det.

Vi er skapt forskjellige, med ulik forbrenning og ulike former – la Gud være med på å hjelpe deg til å se at du er god nok som du er, og at mat er en viktighet og en glede.