UP Tilbake
Da sa Gud…en hel del

Da sa Gud…en hel del

I begynnelsen skapte Gud himmelen og jorden. Og før det...skapte han, da også. Han skaper fremdeles. Og til slutt skaper han en ny begynnelse.

Denne måneden er temaet på iTro Skapt. Vi har mye spennende å by på, og vil ta opp ting som både kan og bør inspirere til ettertanke og diskusjon – kanskje du skal linke til en av sakene på Facebook eller sende i en mail til noen venner, så dere kan diskutere den sammen? Det er sunt å utfordre seg selv på troen sin i diskusjoner av og til.

I løpet av måneden kan du lese både om hvordan verden ble til, om at Gud er en aktiv skaper, om at vi kanskje er litt for aktive vi også, og tukler med ting vi egentlig bør holde oss langt unna, og mye mer. Masse spennende å glede seg til, med andre ord.

Månedens tema på iTro er "skapt". Når jeg hører det ordet, tenker jeg vanligvis veldig enkelt. Det går omtrent som dette:

Skapte Gud verden og meg? Svar: Ja / Nei (kryss av)

Men det handler jo om så mye mer. Gud skapte ikke bare verden. Han skapte før det, og han skapte etter det. Han skaper enda, både direkte og indirekte, om du skjønner. Han er det eneste som ikke er skapt, og det eneste som dypest sett kan skape, det vil si skape av ingenting.

For tenk på  det. Før Gud skapte jordkloden, stjernene og menneskene, måtte han skape tid og rom. Ja, han måtte selvfølgelig ikke, han kunne nok funnet på en annen måte å skape en ny type eksistens, men det ville blitt en helt annen verden enn den vi kjenner og er en del av. Det ville blitt en ikke-temporal og ikke-spatial verden (tidløs og ikke-romlig), noe vi egentlig ikke er i stand til å forestille oss. Men det kan Gud, for han eksisterte jo i en sånn verden – ja, han gjør vel egentlig det enda. Så Gud skapte konseptet tid. Og rom.

Oi, dette begynner å ta av

Men før det (kan man si "før" om noe som skjedde utenfor tiden som vi kjenner den, forresten?) skapte han englene. Som for så vidt, siden de er skapte vesener og ikke evige fordi de har en begynnelse, er temporale. Og spatiale, i en usynlig åndeverden. Så med andre ord måtte Gud skape en annen versjon av konseptene tid og rom. Oi, dette begynner å ta av. Henger du med?

Og så skapte  han altså menneskene. Han skapte oss som skapende vesener – altså, vi kan jo ikke skape av ingenting, men han skapte oss som kreative individer, som kan utføre Guds skapende handlinger, både gjennom å ha sex og få barn, og gjennom å finne opp nye materialer, som plast, for eksempel, og gjennom å jobbe i fabrikker og bygge biler. Og mye annet. Vi kan jo skape god stemning – det er også fra Gud. Vi har altså blitt gitt kreativitet og evne til å skape for å skape til hans ære. Dessverre er det mange som bruker den gaven feil i dag, men det rokker ikke ved det gode i gaven, og det gode potensialet i den.

En dag skal han skape om hver og en av oss som tror på ham

Samtidig som vi  utfører Guds skapende handlinger i hverdagen vår, fortsetter Gud å stå på rundt oss. Han passer på at alt funker, og han skaper liv i hvert barn som blir laget av to mennesker. Han helbreder, og han reiser folk opp fra de døde. Og en dag skal han skape om hver og en av oss som tror på ham, sånn at vi får noe som kalles herlighetslegemer. Det er ikke godt å si hva det innebærer, i alle fall for oss temporale vesener, for han har jo ikke skapt det ennå. Og så skal han skape en ny himmel og en ny jord. Fordi han kan, yo! Og fordi han har lovet det. Gud skapte, skaper, har skapt, vil skape. Han er skaperen, alltid.

Ill.foto:  JeremyMP på Flickr.com

______________________________________________________________

Siste fra hver kategori