Det viktigste i livet
Tenk å skulle gå gjennom en hel uke uten å sjekke facebook. Uaktuelt, utenkelig og umulig vil de fleste mene.
Ganske ofte synes jeg at vennene mine og folk rundt meg alltid må fikle med en ”app” på mobilen sin, sitte på Facebook eller i det minste etterleve det selvbestemte kravet om å være elektronisk tilgjengelig til enhver tid. Ja, av og til kan jeg faktisk få følelsen av at facebook er det viktigste de har i livet sitt.
Nå er det en gang sånn at det alltid er mye lettere å kritisere og påpeke feil hos sine medmennesker enn hos seg selv, men den hyppige facebook-bruken blant vennene mine har virkelig fått meg til å tenke over mitt eget forhold til det populære nettsamfunnet.
Sannheten er egentlig at jeg digger ny teknologi
Er jeg så mye bedre til å prioritere selv? Nei. Jeg og en kompis snakker ofte om at alt handler om å finne balansen her i livet, og det gjelder nok facebook også, men ettersom internett henger der som det supertilgjengelige, lokkende godet hele døgnet, blir også fristelsen stor til å utnytte seg av denne tilgjengeligheten.
Sannheten er egentlig at jeg digger ny teknologi, iPhone og facebook, og nå kommer poenget mitt: midt oppi alt det gledelige som elektroniske duppeditter gir oss, så må vi ikke glemme at vi har utrolig mye annet bra i livet også som vi bør bruke tid på.
Jeg vil ikke at facebook skal bli det viktigste i livet mitt, og det er det nok ingen som vil, men i praksis så er det kanskje det likevel? Internett er definitivt kommet for å bli, og med det tror jeg det bare blir viktigere og viktigere å være seg bevisst på fella man kan havne i.
Facebook kan ikke måle seg med fellesskap med «ordentlige» mennesker
Nå sitter du sikkert og venter på at det skal komme et formaningsavsnitt om ”bruk heller tid med Gud”, og det skal det for så vidt, men jeg ønsker å vinkle det på en litt annen måte. Tid er sannsynligvis den mest verdifulle ressursen vi har i dag. Jeg våger i hvert fall å påstå at to timer på facebook ikke kan måle seg mot tid i fellesskap med ”ordentlige mennesker”.
Jeg blir veldig glad når noenfor eksempelspør meg om å bli med på en kveldssykkeltur i den kalde og friske høstlufta, og like glad blir jeg når noen vil komme på pizzakveld hjemme hos meg midt i uka.
Vet du hva , jeg tror faktisk at vi kan være sammen med Gud når vi gir av tiden vår til andre mennesker. For noen kan det være selve definisjonen på en god dag når noen bryr seg med å stelle i stand et måltid og ber hjem til et trivelig fellesskap rundt kjøkkenbordet. For andre betyr det utrolig mye å få kunne være den gode samtalepartneren som folk betror seg til.
Ordspråkene 27,19:
Likesom ansikt speiler seg mot ansikt i vannet,
slik finner det ene menneske
sitt hjerte igjen hos det andre.
Mellommenneskelige møter i fysisk tilstedeværelse er unikt, og mellommenneskelige møter i fysisk tilstedeværelse kan forhåpentligvis også fungere som fine påminnere til å takke og be til Gud for det vi har og det vi opplever.
Foto: Sean MacEntee på flickr
______________________________________________________________
