Da jeg ble kristen som 19-åring var dette den rareste religionen jeg hadde hørt om
Ofte forstår vi mer av å se ting utenfra.
I «Mummimammas fødselsdag» får hun en blomstereng i gave. Hun er glad, men litt undrende når hun blir med til høyden ved siden av. «Har vi noe der også?», spør hun. Kameraet zoomer ut og vi ser at hele engen er et bilde av henne i blomster.
Da jeg ble kristen som 19-åring var dette den rareste religionen jeg hadde hørt om. Hva jeg mener med det? Bli med opp på høyden.
10 grunner til at kristendommen er en rar religion:
1. Mangel på religiøse lover
Det første som slo meg, var mangelen på religiøse lover. Kristen tro handlet langt på vei om det motsatte, selv om den ikke manglet krevende etikk:
hva gjør jeg når jeg ikke engang klarer å følge mine egne ganske slappe regler?
2. Jesus har gjort alt
Løsningen var like rar: jeg gjør ingenting, fordi Jesus har gjort alt. Jeg slapp å være så innbilsk som å tro at jeg kunne gjøre nok bra ting til at en fullkomment god Gud var fornøyd.
3. Handler ikke om ære
Og i motsetning til de fleste kulturer i historien handlet det ikke om ære. Tvert imot gjaldt det å bekjenne synd fremfor å øke eller unngå å tape ættens eller egen ære. Idealet var selvransakelse, ikke selvhevdelse.
4. Store historiske konsekvenser
For det fjerde hadde dette ført til store konsekvenser i historien. I Vesten til noe så mirakuløst som en kirke som motvirket klanskulturer og æressamfunn.
5. Kirkens bidrag til kunnskap og rasjonalitet
Fra høyden var det også mulig å se at kirken på avgjørende måter hadde bidratt til tro på kunnskap og rasjonalitet, skoler og universiteter.
6. Rettferdighet og kjærlighet i lovverket
Det sjette var at troen hadde motivert samfunn til å ha rettferdighet og kjærlighet som idealer i lovverket. I mange land var det understreket at selv kongen ikke sto over loven.
7. Forpliktelse ovenfor de svakeste
Kristen tro forpliktet til å ta vare på de svakeste. Selv om dette har vært fulgt stykkevis og delt, kom det inn i lovverk som den norske Landsloven på 1200-tallet. Det ble opprettet hospitaler og ordninger der kirken og fyrster påla seg selv og innbyggerne å gi. Mange steder var dette første steg mot et velferdssamfunn.
8. Kirken som en motmakt
Fra høyden var det mye å se. Kirken var en institusjonell og overnasjonal motmakt. Til tross for vekslende vilje og hell, hadde dette i perioder bremset fyrsters maktmisbruk og styrket troen på maktfordeling.
9. Rasjonell argumentasjon
Det niende som slo meg var at man kunne argumentere rasjonelt for mange sider ved troen, og at den kunne lede til omsorg og kjærlighetshandlinger som talte vel så mye som ord.
10. Forklaring av mennesket
Kristen tro ble ikke mindre underlig av at den ga en så god forklaring på vår storhet og våre svik, og et håp om en vei ut. Vi var både skapt i Guds bilde og hadde vendt ham ryggen. Vi strebet etter og lyktes noen ganger med utrolige kunstverk eller kjærlighetshandlinger. Vel så ofte raserte vi, enten ved krig og konflikter, eller ved å unnlate å ta oss av hverandre.
Vi ødela for naturen, for andre og oss selv. Nettopp derfor trengte vi tilgivelse og håp om å rette opp.
Det var god grunn til å gå ned fra høyden og inn i dette.