Jeg hører stadig at det snakkes negativt om det å fornekte seg selv.

Å fornekte seg selv kan høres brutalt ut. Særlig i vårt samfunn der følelsene er en vesentlig kompassnål.

Skadelig å fornekte seg selv?

I media kan vi lese om at det å ikke leve ut følelser knyttet til for eksempel seksualitet kan være skadelig og destruktivt.

Det er mange som rister på hodet av mennesker som velger å vente med sex til ekteskapet eller som velger å leve hele livet uten å ha sex fordi de tiltrekkes av det samme kjønn og ønsker å leve ut seksualiteten sin i henhold til Bibelen.

Det virker som at det høyeste og viktigste godet er å være tro mot seg selv og følge hjertet sitt. Da skal man få det godt, finne mening i livet og bli lykkelig.

Kardemommeloven

Men hvor logisk og bærekraftig er egentlig dette? Min påstand er nemlig at mye av ondskapen vi ser i verden kommer av at folk ikke fornekter seg selv, men tvert imot er tro mot seg og sine følelser.

Selv ting man gjør som kan synes ubetydelige og små, kan få store konsekvenser for andre.

Du kan kanskje være enig et stykke på vei, men tenke at det går fint hvis alle bare følger kardemommeloven:

«Man skal ikke plage andre, man skal være grei og snill, og for øvrig kan man gjøre hva man vil.»

Problemet er bare at vi ikke lever i en så enkel verden som Kardemommeby. Ting henger komplekst sammen, og selv ting man gjør som kan synes ubetydelige og små, kan få store konsekvenser for andre.

Små handlinger – store konsekvenser

Dette kan for eksempel være:

• at vi som har forholdsvis god økonomi vil kjøpe enda mer og billigere klær, hvilket fører til at folk på andre siden av kloden arbeider under forferdelige arbeidsforhold.
• at man sitter for seg selv hjemme og ser på pornografi uten at det tilsynelatende skader noen andre enn en selv, men som er med på å støtte en umenneskelig bransje med sexslaveri og menneskehandel.
• måten vi behandler vår neste på når vi har latt pornografi være med på å forme hvordan vi ser på mennesker; som objekter, som igjen kan føre til seksuelle krenkelser.
• at vi blir irritert og vil sette folk på plass, og sier sårende ord som planter seg i sjelen til mennesker – mennesker som kanskje allerede var langt nede eller stadig ble mobbet eller utstøtt.
• utenksomme handlinger i fylla som ødelegger både parforhold og familier, og setter skader i barn som varer livet ut.
• hevngjerrighet i rettferdighetens navn, som fører til eskalerende fiendskap og konflikt.
• forkynnere av herlighetsteologi som ikke fornekter sin grådighet, og dermed sverter det kristne ryktet og fører til at mange får et feil bilde av hvem Jesus er.

Fornekt deg selv

Våre handlinger som kan virke så ubetydelige har faktisk mye å si. Derfor har jeg ikke tro på å være tro mot seg selv, sine følelser og sitt hjerte. Jeg tror ikke det er skadelig å fornekte seg selv. Isteden tror jeg det er farlig å la være.

Det er gammelt nytt i kristen tro og lære å fornekte seg selv. Jesus sa selv til sine disipler:

«Om noen vil følge etter meg, må han fornekte seg selv og ta sitt kors opp og følge meg.» (Matt 16,24)

Jeg tror ikke Jesus sa det for å være vanskelig, men fordi han kjenner oss og vet at det vil være det beste til slutt, selv om det ikke nødvendigvis føles sånn akkurat der og da.

Dette betyr selvsagt ikke at man ikke skal lytte til følelsene sine og ta de på alvor. Kun at vi ikke automatisk må ta de for god fisk.

Vi må alle fornekte oss selv på ulike områder hele veien i vår etterfølgelse av Jesus.