Baktalelse
Når vi sverter andre for å bygge opp oss selv
Tema
Tema på iTro i mars er «ærlig»
Bibelen er klar på at baktalelse er galt og noe vi kristne ikke skal gjøre (1 Pet 2,1). Men hvorfor skal vi ikke baktale? Hva er egentlig baktalelse? Er det så farlig å baktale noen dersom personen det gjelder aldri får vite det?
følger som regel strømmen»
Vi mennesker følger som regel strømmen dersom vi ikke tar et aktivt valg om å gå en annen vei. Så hva skjer da om jeg baktaler en person? Jo, de andre rundt meg vil sannsynligvis tenke likt. Jeg kan den ene dagen så et lite frø i samtale med Per om hvor dum jeg mener Olas oppførsel er. Noen dager senere møtes Per og Ola, og med et kritisk blikk hopper Per raskt til å tenke: «Joda, det stemmer det jeg ble fortalt». En negativ holdning er sådd. Mitt lille frø blir utgangspunktet for at en annen person blir sett negativt på.
Hvor kom egentlig denne tanken fra i utgangspunktet? Ofte tror jeg at det bunner i sjalusi eller frykt. Dersom jeg føler meg truet i en situasjon kan jeg enten prøve å stå i den sårbare situasjonen, eller jeg kan gå til angrep og forsvare meg. Baktalelse er kanskje oftere et uttrykk for forsvar enn at det faktisk er noe galt med de vi snakker om.
Å baktale handler om å sverte noen andre og bygge seg selv opp
Å baktale handler om å sverte noen andre og bygge seg selv opp. Det er egoistisk og kan aldri bli noe annet. Det handler ikke nødvendigvis om setningen vi sier, men om motivet som ligger bak. Vi har lov til å diskutere saker, situasjoner og personer, men dersom motivet vårt er å snakke nedsettende, bygge oss selv opp, eller gjerne begge deler, da har vi brutt en grense som Jesus har kalt oss til ikke å bryte. Det store fellesskapet lider og svekkes. Som del av det store fellesskapet blir også vi berørt av det til slutt. Dersom vi er med på å bygge opp under en kultur som baktaler, hvordan kan vi da vite at det ikke er vi som blir baktalt når vi selv forlater rommet?
“Vi er nødt til å kjenne etter på motivet for ordene vi sier.
Baktalelse blir fort en vanesak, tror jeg. Å bryte en vane er aldri lett. Selv har jeg vært heldig å ha venner rundt meg som jeg har kunnet snakke med. Når vi har merket at vi baktaler folk har vi tatt det opp oss imellom og minnet hverandre på at det er galt. Vi er nødt til å kjenne etter på motivet for ordene vi sier. Det som har hjulpet er å prøve heller å snakke folk opp og frem. Å være en motkultur til baksnakking er å snakke positivt om folk.
Jeg ble en gang fortalt at som kristne er vi kalt til å være termostater der vi lever, ikke termometer! Å være den som ikke baksnakker, eller den som sier stopp når det skjer, er å stille temperaturen til det antall grader fellesskapet trives best i.
